Valpelykkebloggen

En atferdsterapeuts refleksjoner rundt alt valperelatert – direkte fra valpekassa!

Jeg skal bli “mormor” igjen!!

Selma er drektig, og om to uker fylles huset på øya med valpelyder og valpelukt. Valpelykke, altså!
Jeg har store planer for selvstendig undersøkende arbeid med knøttene mine, og vil så klart dele ALT med dere Hundelykkelige underveis.

De første blogginnleggene vil ta for seg tiden før parring, hvorfor jeg valgte å parre Selma overhodet og valg av hannhund. Jeg vil også dele mine observasjoner av Selma gjennom drektigheten, hva jeg har gjort for å tilrettelegge for en trygg, harmonisk og god atmosfære, og hva vi har trent på og hygget oss med disse noe varme og tunge ukene for den vordende mor.

Håper du vil få utbytte av mine observasjoner og refleksjoner, og ikke minst at vi kan lære enda mer om både sosial læring, hva Control Unleashed kan gjøre for valper i valpekassa, og viktigheten av god sosialisering og riktig miljøtrening før knøttene flytter hjemmefra og til sine nye familier.

Jeg er atferdsnerd, og elsker å utfordre meg selv på hva og hvordan når det kommer til trening og læring. Prosjekt Valp denne runden blir ekstra spennende siden jeg har dyktige trenerkollegaer som følger med fra flere land, og som er like spent som meg på hva vi finner ut når vi om en måneds tid skal starte “forskningen” på et hittil ukjent antall Vizslabebiser!

Så følg med, bilder og videoer blir det flust av etterhvert – jeg lover!!

Spent og VELDIG Hundelykkelig Tonjemommo to be <3

Hva gjør en god oppdretter?

 En oppdretter – hva er det?

I utgangspunktet betegnelse på en person som har en eller flere hunder som har hatt valpekull. Det er ingen beskyttet tittel, og det sier ingenting om personens kompetanse – på verken hund, atferd, helse, valpeutvikling eller behov valpene har de viktige første leveukene.

Det er et STORT ansvar å sette nye liv til verden. Hensyn skal tas, både i forhold til …
*Hunden din: Er den HD og AD røntget, øyelyst og generelt frisk og rask? Er den trygg, sosial og mentalt sterk? Har den eksteriørmessige og rasetypiske egenskaper å videreføre?
*Deg selv: Har du kunnskap, tid og erfaring som kan gi valpene den oppfølgingen og tilretteleggingen de trenger for å bli gode, trygge samfunnsborgere?
*Valpekjøperne: Har du noen som ønsker seg valp fra deg? Er dette gode, permanente hjem hvor valpen din får den beste oppfølgingen?

En god oppdretter tar denne rollen seriøst, og sørger for å gjøre sitt aller beste for å sikre at tispa har alt som trengs i forkant, at svangerskapet forløper med lavt negativt stress og få påkjenninger, og at ukene valpene bor hjemme med mammaen sin, blir så harmoniske og innholdsrike som mulig. Valper med et godt utgangspunkt og solid fundament av trygghet, lek, erfaringer, nok søvn og gode opplevelser, vil mye lettere tilpasse seg overgang til nytt hjem og både resterende valpetid og pubertet.

Vær kritisk når du velger oppdretter; spør og grav om alt fra sykdomshistorikk, til hvordan foreldredyrene håndterer gjester eller møte med andre hunder, og forvent å måtte vente litt på den rette valpen. Dere skal leve sammen i kanskje 10-14 år, så det er verdt å vente på den rette oppdretteren, kullet og valpen som passer best for deg.

Vurderer du på å bli oppdretter selv?
-Tenk deg nøye om! Snakk med oppdrettere som har erfaring, og vær så snill å ikke avle på hunden din hvis den har allergi, HD eller AD, arvelige sykdommer eller et skranglete gemytt. Helse og mentalitet går hånd i hånd, så selv om hunden din er aldri så søt er det ikke sikkert den skal avles på.

Da jeg bestemte meg for å prøve å få valper med Selma som mor, sørget jeg for at hun var godkjent gjennom raseklubben vår, Ungarsk Vizsla i Norge. Jeg har selv sittet som leder i klubben et par år, og støtter ønsket om å ivtareta rasen på best mulig måte, både i forhold til helse, gemytt og eksteriør.
Selma er både feminin og rasetypisk, og etter 3 turer på utstilling med premieringer som Excellent og Certkvalitet, har hun det som skal til for å sikre at hun har det som skal til eksteriørmessig som avlshund. Hun er så klart både HD og AD røntget fri, og er øyelyst for å sikre at hun ikke har arvelige sykdommer som kan videreføres til småttene.

Som atferdsterapeut blir jeg ekstra nøye på gemytt og temperament når jeg tenker avl, for jeg vet så altfor godt hva det gjør med valper som vokser opp med en engstelig, usikker eller stresset mamma. Selma er tre år, og har hatt 4 løpetider, så jeg regner henne som voksen og har rukket å bli godt kjent med både hennes positive og negative egenskaper. Vurderingen er at hun er harmonisk og trygg, noe jeg ønsker hun skal overføre til valpene – direkte med morsmelken! Men selv med verdens beste utgangspunkt, kan masse besøk, håntering av valpene og andre omstendigheter stresse selv den roligste tispa, så både ukene Selma går drektig, og ukene valpene fortsatt bor hjemme, vil være avgjørende for om de blir like trygge og stabile som sin mor.

Valg av hannhund spiller så klart også inn, og jeg har brukt lang tid på å finne den rette herremannen til min prinsesse!

Selma + Ebbe = Sant

Løpetiden kom som forventet 7,5 mnd etter den forrige, og ventetiden starter nå!

Når en tispe har stådager, som er dagene hvor hun kan bli drektig, varierer veldig. Jeg valgte derfor å ta blodprøver før vi satte kursen mot Sverige, for å sjekke Selmas progesteron nivå. Dette stiger i forkant av stådagene, og kan hjelpe med å treffe de dagene hvor hun er mest fruktbar og klar for å parre seg.
Jeg tok første blodprøve på dag 8, som var en mandag, og denne viste progesteron på 3. Neste blodprøve tok jeg onsdag, for ofte stiger det med en dobling annen hvert døgn, men alle tisper er forskjellige. Onsdag hadde hun 8, og sammen med veterinær og oppdrettervenninne, regnet vi oss frem til at Selma burde ha stådagene sine i helga. Jeg valgte å ta enda en prøve på torsdagen, og denne viste 13,5 nmol/l. Eggløsningen pleier å være på 15-18 nmol/l, og fredag morgen suste vi mot Sverige og Ebbe, Den Utvalgte.
Du tenker kanskje at det var stressende for Selma med så mange blodprøver og besøk hos veterinær?
Det var det ikke! Vi valgte Storemyr dyreklinikk, som -akkurat som Hundelykke atferdssenter- er Fear Free sertifiserte. Veterinær Birte Røstad kjenner Selma godt, og vi brukte teknikker hvor Selma fikk valg og kontroll under prøvetakningene. Hun fikk også masse godbiter underveis, og kom inn på klinikken logrende og forventningsfull hver gang!

Fredag ettermiddag var vi på plass hos Ebbe, og gjett om det var to som fant kjemien 🙂
Vi fikk dem nesten ikke inn i hagen, for de var klare for parring idet Selma hoppet ut av bilen. Siden hundene ofte henger sammen en stund etterpå, er det greit å ha dem på et kontrollert område, så vi kan sitte og holde dem rolige til de slipper. Det ble en hyggelig prat med Ebbes fôrvert om hund og atferd, mens turtelduene hang sammen i ca 20 minutter.
Vi hadde leid en liten hytte ved en innsjø, og her slappet vi av hele kvelden etter at Selma og Ebbe hadde fått en god lekeøkt etter vel utført arbeid!
Etter frokost lørdag tok vi turen til Ebbe igjen, og gjensynsgleden var stor. De parret seg for andre gang i løpet av få minutter, og hadde fin lek sammen etterpå.

Etter litt hvile og soving i bilen, fikk Selma møte 8 valper på 6 uker, og også var Ebbe sine! Oppdretter hadde valper på sin tispe, og Selma syntes det var så stas å få treffe dem – hormonell som hun var. Hun stilte seg til og med opp for valpemor, som ikke helt skjønte hva hun skulle gjøre med det tilbudet 😉
Det ble en rolig kveld på hytta, og før vi satte kursen hjemover, stoppet vi innom Ebbe en siste gang, hvorpå Selma pep entusiastisk hele veien inn til hagen hans. Et godt tegn på at vi valgte riktig mann til henne. Ny vellykket parring etter kort lek sammen i hagen, begge var litt mer utålmodige under den lange henge-sammen-økta til slutt; de ville jo heller leke sammen!

Selma sov nesten hele veien hjem, neste trinn på sjekklista er: Blir det valper av disse kjærlighetsmøtene?

Dårlig matlyst, men VELDIG kosete!

De første ukene frem til ultralyd er så spennende!

Uke 1: Selma oppførte seg temmelig normalt første uka etter besøket hos Ebbe, det jeg merket meg var at hun var noe roligere (det er hun ofte rundt løpetid), noe mer kosete og kontaktsøkende og med god matlyst. Vi gjorde som vanlig, hun var med på jobb på Hundelykkehuset, trente litt søk og apport, og fikk gode turer i skogen. Målet mitt for svangerskapet er minst mulig stress og ubehag, og mest mulig moro, lek og trening Selma elsker. På den måten skiller hun ut beroligende hormoner i stedet for stresshormoner, noe som vil påvirke valpene direkte.

Uke 2: Tydelig mer sulten, begynte å tigge mat fra bordet! Det har hun ikke gjort siden hun var veldig liten valp. Gav henne et ekstra måltid om dagen (ca samme mengde, men fordelt på 3x daglig i stedet for 2), i tillegg til tyggebein og andre godsaker som mentaltrening og belønning. Veldig kontaktsøkende på meg, så det ble mye kos denne uka 🙂

Uke 3: Plutselig er matlysten borte på morgenen, hun ser på maten men rygger raskt unna. Tydelig uvel. Jobber for godbiter, og trives med både bading og vannapport nå i varmen. Hele uka er det liten matlyst tidlig på dagen, og puppene er litt større og mer struttende. Vi tok det som et godt tegn!

Uke 4: UL hos Birte på Storemyr Dyreklinikk. Vi kunne se 4 fosterblærer samtidig, og antok at det lå noen flere der vi ikke fikk helt tak på. Det viktigste var å se liv, og at det var flere enn en, siden jeg har planer for litt selvstendig forskning på gjengen. Vanskelig å sammenlikne når det ikke er noen søsken å sammenlikne med! Fortsatt litt laber matlyst denne uka, men mye mer leken og tøysete 🙂 Ikke like interessert i å svømme og bade, men koser seg med morsom trening og turer i skogen.

At det er liv på første ultralyd er første sitrende glede, for det betyr at det MEST sannsynlig blir valper om en måneds tid. Av og til går tispa tom, som det kalles, og det betyr at valpene likevel ikke utvikler seg videre og det blir ikke kull.

Så spenningen fortsetter, men det er lov å begynne å glede seg littegrann 🙂

Sulten hele tiden, og pupper og mage vokser

Nå er det lov å begynne å glede seg!

Uke 5: Matlysten er tilbake! Spiser igjen med god appetitt, og får en del tilskudd til tørrfôret som våtfôr, kokte grønnsaker, ris, rå egg og annet egnet mat.
Har flere hundevenner hun treffer jevnlig, men denne uka er hun ikke veldig interessert i herljelek med noen. Vennene kjenner henne godt, og aksepterer endringen. De snuser også mer på henne, så hun lukter nok litt annerledes. Sover lettere enn normalt. Tok henne med på biltur til Trondheim, og heldigvis både sover og hviler hun godt i bil, for det var mange timer å kjøre! Hun tok alt nytt med sin sedvanlige knusende ro, og koste seg i Trondheim sentrum sammen med tusenvis av Beliebers som ville hilse på og kose. Det sier hun aldri nei takk til 🙂

Uke 6: Fortsatt veldig god appetitt, og hun er merkbart tyngre og roligere, både hjemme og på tur. Store pupper med melk! Veldig avhengig av meg, henger i beina mine hele tiden, og det pleier hun ikke være. Jeg prøver å ta henne med meg i bilen selv på småturer til butikken, så hun ikke blir stresset av at jeg er borte. Vil være med å svømme igjen, så vi har hatt fine turer på sjøen og i innsjøen nedenfor, hvor jeg padler kajak og Selma svømmer ved siden av.

Uke 7: Veeeldig kosete, klengete og tigger som en proff! Hun har denne uka stjålet mat flere ganger (eller finders – keepers, som det heter på Hundsk ;)), noe hun aldri gjør til vanlig. Tydelig at instinktene sier at hun skal hamstre mat og energi. Fordelen med en hund som aldri har opplevd at noen har tatt fra henne noe, er at hun alltid leverer det hun stjeler, til meg. Den ene dagen hadde hun klatret opp på storebror Caspar sin pult, og hentet sandwichen han hadde smurt seg. Hun kom rett ned til meg og leverte den, og fikk så klart en godbit i bytte. Lærer jeg da henne å stjele? Absolutt ikke, jeg belønner at hun kommer til meg og lar meg få selv noe så fristende som et smørbrød med skinke og ost. Det lønner seg, nemlig!

Uke 8: Matlysten er igjen minskende, hun er stor og tung, og legger seg ned og hviler så ofte hun kan. Søvnen er lett og avbrutt, og hun er veldig avhengig av å vite hvor jeg er til enhver tid. Koser seg med skogsturer nå som båndtvangen er over, og hun holder seg tettere til oss enn normalt. Vi tok en ekstra UL bare for moro skyld, og ble skikkelig overrasket over hvor godt vi så valpene!! Ser ut som i alle fall 6 småtroll inni der, som spreller og koser seg.
Jeg har begynt å ta temperaturen hennes, for å finne ut hva normal temp for henne er. Den ligger hele uka på 37,4-37,6, så jeg går da ut ifra dette når det nærmer seg fødsel.

Jeg har lykkes med å gi Selma ro og hvile, næringsrik mat, og aktiviteter jeg vet hun er glad i gjennom hele svangerskapet. Det har ikke vært noen skremmende eller ubehagelige opplevelser, og jeg håper dette har vært med på å gjøre svangerskapet så ideelt for valpene som overholdet mulig.

Nå er det bare å vente på Den Store Dagen hvor vi skal få møte de små!

På dag 60 skjedde det!

Valpene er her! 

Morgenen dag 60 hadde vi noen ærend, så Selma fikk bli med i bilen. Vi stoppet innom Storemyr dyreklinikk for å kjøpe noen liggeunderlag, engangshansker og litt glidemiddel. Selma ble med inn, men virket urolig og letende (hun gikk til og med inn i et bur som stod der, og det gjør hun aldri!), så vi tok vekta hennes (30 kg! Da har hun gått opp 6,5 kg) og dro hjem. Selma har vært ivrig på graving de siste ukene, og hun har gravd to store hull – et nede ved gjerdet mot skogen, og et under et tre ved terrassen. Da vi kom hjem, ville hun gjerne ned her å grave, så jeg viste henne inn til valpekassa vi satte opp dagen før. Vi har satt opp et hundebasseng, lagt tissematter underst, og absorberende tepper over.

De neste timene måtte hun stadig ut å tisse og gjøre fra seg, og vi har siste tre dagene hatt henne i bånd når hun er ute. For sikkerhets skyld. Timene fra rundt kl 12 til kl 16 bestod av et par små måltider, en del pesing og små soveøkter, samt flere turer ut. Da klokka nærmet seg halv fem, virket det som hun måtte ut igjen, men på vei mot døra begynte hun å presse. Jeg fikk geleidet henne tilbake, og etter noen smertefulle minutter, kom første velskapte gutten til verden kl 16:35! Posen var intakt, så jeg måtte åpne denne, siden Selma syntes det hele var veldig overveldende.
Selma virket forvirret og prøvde å komme seg bort, valpen gjorde jo vondt!! Etter litt TLC og godsnakk, og flere runder med å legge en veldig sugevillig og sterk liten kar til puppen, virket hun litt roligere. Så startet pesingen igjen, og litt over en time etter nummer en, kom ei lita velskapt jente kl 17:48 🙂 Hun kom uten morkake og med beina først, og sugde seg fast til en pupp med det samme. Selma vasket og stelte for begge to, og morsinstinktet slo tydeligvis bedre inn med flere å ta seg av. Kl 18:13 ble en stor gutt født, også han uten morkake og han kom i rakettfart. Rett på puppen og veldig motorisk.

Den neste gutten kom kl 19:06, og også han var perfekt, sterk og velskapt. Det gikk så to timer med fred og ro før to valper til kom med 7 minutters mellomrom; kl 21:08 og 21:15 kom det henholdsvis en gutt først, og så ei jente til. Selma stelte og vasket, hun hadde duppet litt av mellom slagene og fått et måltid servert på senga 😉

Jeg og Caspar, min dyktige 11-åringe fødselsassistent, rigget oss til med madrasser i stua så vi kunne sove ved valpekassa i tilfelle Selma trengte oss.
Vi manglet fortsatt to morkaker, så jeg ventet litt på disse. Det ble lite søvn, men jeg døset av litt innimellom, og kl 01:20 våknet jeg til av at Selma slikket iherdig. Jeg tenkte de var en morkake til (en kom utpå natta en gang, så den hadde jeg allerede fjernet), men der lå det en intakt pose med enda en valp! Hele 3 timer etter siste runde, kom en stor og perfekt jente til, og det føles både vakkert og rørende at Selma har fått samme antall valper -OG samme kjønnsfordeling!- som Mischa fikk for 10 år siden; 7 valper, 4 hanner og 3 tisper <3 Selma er en tålmodig og god mor, som tydelig viser at dette er noe hun og jeg skal gjøre sammen! Når valpene knirker eller har vandret for langt bort (de er jammen oppe og går på vaklende føtter allerede på dag 2), piper hun og ser på meg. Jeg må da pakke hendene mine trygt rundt dem, og løfte dem veldig rolig bort til henne. Intensjonen om lite håndtering første tiden utgår altså, for Selma ønsker teamwork, så min jobb nå er å sørge for rolige, trygge bevegelser, og så lite løfting som mulig. Jeg legger hånda mi ned ved en som er på leit etter mamsen og puppene, og så lar jeg valpen følge hånda mi i eget tempo bort til Selma. Av og til må jeg løfte, og da holder jeg en hånd over valpen også, så den føler seg så trygg som mulig, og jeg løfter lavt over bakken. Alle valpene legger fint på seg, de suger godt, melka slippes ned regelmessig, og det er masse godlyder fra valpekassa! De sover godt med små, deilige rykk, og kan ligge både for seg selv og i klynge alt ettersom hvor mette og slått ut de er 😉 Selma er godt over snittet knyttet til meg, og dette har bare blitt mer outrert gjennom svangerskapet. Jeg kan ikke gå langt fra valpekassa før hun får lyst til å følge meg, og aller helst vil hun at jeg skal sitte oppi kassa med henne. Veldig koselig, men tungt for ryggen i lengden. Jeg tar det uansett som et stort kompliment at hun ønsker meg der, og hun synes det er veldig hyggelig når de øvrige familiemedlemmene kommer og hilser på også. Jeg gleder meg vilt til å følge denne fantastiske gjengen de neste ukene!!

Kennel Hundelykkes My Little Pony kull!

Jentetrekløveret

HUNDELYKKES FLUTTERSHY

Født: Mandag 29 august kl 17:48
Vekt: 370g
Båndfarge: Oker/Gul

HUNDELYKKES TWILIGHT SPARKLE

Født: Mandag 29 august kl 21:15
Vekt: 360g
Båndfarge: Fuksia/Lilla

HUNDELYKKES SWEETIE BELLE

Født: Tirsdag 30 august kl 01:20
Vekt: 440g
Båndfarge: Rosa/Hvit 

Guttefirkløveret

HUNDELYKKES BIG MCINTOSH

Født: Mandag 29 august kl 16:35
Vekt: 330g
Båndfarge: Orange/Rød

HUNDELYKKES RAINBOW DASH

Født: Mandag 29 august kl 18:13
Vekt: 400g
Båndfarge: Lyseblå/Mørkeblå

HUNDELYKKES APPLEJACK

Født: Mandag 29 august kl 19:06
Vekt: 310g
Båndfarge: Lysegrønn/Mørkegrønn 

HUNDELYKKES SHINING ARMOR

Født: Mandag 29 august kl 21:08
Vekt: 340g
Båndfarge: Grå/Svart

Spise – bæsje & tisse – sove – GJENTA 🙂

Valpene er både blinde og døve, men jeg er veldig fascinert over hvor motoriske de er!

Det er en skikkelig sterk og aktiv gjeng, som allerede er oppe på føttene tidvis når de beveger seg rundt i valpekassa. De snuser opp mamsen, løfter hodene og svinger dem -dog noe vinglete- fra side til side, og kommer seg fra et sted til et annet forbausende fort. Jeg må passe på kantene av valpeteppene, for plutselig er det en som har krøpet under for å ta seg en lur 🙂

Selma lå pal de to første døgnene, og ville nesten ikke ut å gjøre fra seg engang. Men nå på dag 4 er hun mer klar for både litt løping i skogen utenfor hagen, godbitsøk og litt avslapning på terrassen med meg mens valpene sover etter amming. Hun er definitivt ikke en mor med sterke vokterinstinkter, og det fungerer supert å ha hele gjengen på stua, så rolig som det er i vårt hus med store barn. Likevel ser jeg at hun kvier seg litt for å legge seg igjen etter en liten pause ute av kassa, og jeg tror dette kan ha med følgende ting å gjøre; Hun opplevde smerte der da den første valpen ble født, og hun liker ikke å ligge på gulvet! Jeg har derfor skaffet en Biabed som vi prøver å sette inn i valpebassenget vårt, så ser vi om det gjør det litt lettere for henne å bli liggende hos de små. Selma er veldig flink til å vaske og stelle de små, så det er ryddig og rent i sengen deres foreløpig.

Jeg veide alle valpene morgenen etter de ble født, og tok i dag en kontrollvekt for å sjekke at alle har lagt på seg som de skal. Dette syntes de ikke noe om, og det er første gang jeg har hørt protester fra gjengen! Jeg hadde mykt, sklisikkert underlag, og hold trygt rundt dem, men de var sultne og lette etter mamsen, så jeg fikk det unnagjort så fort som mulig uten å stresse dem mer enn nødvendig. Det blir nok ingen flere veiinger før helsesjekken hos veterinær før de flytter, den eneste grunnen til å styre med dette videre, er hvis en valp ikke legger på seg eller virker pjusk og slapp.
Det eneste positive med opplevelsen var at Selma kom veldig raskt da hun hørte de nye lydene, og la seg rett ned for å trøste med litt melk og nærhet 🙂

Det er lite lyd utover koselyder, smågrynting og litt knirking når de venter på maten. Det er vanskelig å si hvem som er mest aktiv, hvem som lager mest lyd, eller hvem som er mest noe som helst foreløpig. Men jeg gjør meg notater, og så blir det spennende å se de neste ukene om personligheten kanskje skinner litt igjennom allerede.
De sover godt mellom alle ammingene -lykkelige og melkedrita- og velter tilfredse over på siden etter mat og kos med mamsen. De sover både alene og sammen i klynge, og det er ingen stress for dem å snuse rundt litt for å finne en venn å ligge oppå (det er jo det aller beste!), de virker veldig harmoniske og trygge. Melka slippes godt ned ved hver amming, og da står de små halene rett ut mens de spenner fra mot Selmas mage med de bittesmå potene sine. De gjelder å drikke så mye som mulig så man kan bli stor og sterk!

Jeg ser ironien i at alle valpene pt har halsbånd på. Dette er fordi det ble fryktelig vanskelig å finne en god (nok) måte å merke dem på, som ikke bestod av giftig neglelakk og liknende. Halsbåndene er i myk fleece, de tilpasses daglig, og borrelåsen er så lett å åpne at får en valp en pote inn under kanten, smetter den opp uten problem. Jeg sover også ved siden av valpesengen fortsatt (eller ligger ved siden av, det blir lite søvn), og sjekker til dem regelmessig også gjennom nettene. Fargen på båndene gjenspeiler navnet de har fått 🙂

Jeg sitter stort sett henført og ser på dem, ALT de gjør er søtt og nydelig og deilig!
De smatter når de sover og drømmer, vifter med små, ubrukte poter (tredeputene er helt nye og myke!), dytter borti hverandre med store, tunge hoder og finner de et øre eller en fot er det bare å suge seg fast i den.
Så små valper skal bare spise, sove og gjøre fra seg. Det er det. De skal være runde i magen, lage smålyder når de drømmer, dier eller leter etter puppen, men ikke skrike eller stresse. Er valpene helt stille, kan det hende de er kalde, ikke får nok mat eller er syke. Så litt grynting og småknirking (når melka ikke kommer fort nok, for eksempeI) er bra!

Det er en sann glede å få tilbringe de fleste av døgnets tider med dette vidunderlige knippet av valper 🙂

Et stimuleringsvindu er åpnet denne uka!

Fortsatt blinde og døve, med full tillit til omgivelsene for mat, varme og stell.

Jeg var så heldig å få holde et webinar for medlemmene mine (De Hundelykkelige!), med Marge Rogers og Eileen Anderson, som har skrevet boka “Puppy Socialization”. De tipset meg om et program for oppdrettere, kalt “Puppy Culture”, og det er mye spennende forskning og informasjon å hente her 🙂
Blant annet lærte jeg at de små, skjønne rykkene som valpene har når de sover mellom spiseøktene, har en helt spesiell funksjon. Hundevalper fødes blinde, døve og forholdsvis hjelpesløse (sammenlignet med f eks føll eller andunger, som kan spise selv og gå rundt rett etter fødsel og klekking), og de sover det aller meste av døgnet sine første leveuker, er de avhengige av at kroppen selv aktiverer musklene så disse ikke svinner hen. På samme måte som små elektrosjokk til musklene kan hjelpe mennesker som er sengeliggende over lang tid, aktiveres valpenes muskler med samme type småsjokk for å holde muskelaktiviteten i gang. Dette kalles `aktiv søvn` og valpene ser nesten ut som en haug med popcorn der de rykker og popper mens de sover!

Dr. Carmen Battaglia har forsket på det han kaller `early neurological stimulation` som han mener må gjøres på en kontrollert måte mellom dag 3 og dag 16. Jeg tenker å teste ut et par av øvelsene, for denne forskningen virker veldig spennende! 2dre leveuke er på mange måter en enklere uke enn den første, for nå er alle valpene skikkelig runde i magen, Selma har fått gode ammerutiner og unner seg små turer ut i hagen og på terrassen mellom mateøktene. Valpene er også litt mer robuste, så jeg trenger ikke følge like nøye med hele tiden, for sjansen for at Selma skulle legge seg på en valp nå uten å merke det, virker nærmest utopisk – de lager lyd, for å si det sånn 🙂

Jeg tenker å videreføre bruken av hånda mi for å lede dem til maten (foreløpig mamsen, men senere matfatet), og se om jeg kan jobbe dette inn i Control Unleashed programmet mitt. Leslie har en mønsterlek hun kaller RAT (requested approach training), hvor hunden lærer å legge haken i hånda for å signalisere om den ønsker å nærme seg noe/noen, eller ikke. Det blir spennende å se hva jeg lærer i denne prosessen!

Det er mange som lurer på om jeg har favoritter ennå, men jeg kan helt ærlig si at denne gjengen er så fantastisk at jeg kunne beholdt dem, alle sammen <3

Øyne og ører åpner seg!

Fra å leve i sin egen verden, eksisterer de plutselig i vår – på ordentlig <3 På mange måter synes jeg denne uka er den mest magiske. Selv om denne gjengen har vært over snittet motoriske og for seg, blir det et helt annet tempo og presisjon når øynene åpnes! Det er nesten rørende å se de små glippene dukke frem (barna synes de ligner gamle damer!), synet er først lett tåkete og de vingler og blunker og sitter mye og bare tar inn sine nye omgivelser. Men så går det fort, og siste dagene av denne tredje uka, klarte flere å klatre opp langs teppene i bassenget og komme seg ut i stua på egenhånd.

Ny valpekasse er satt opp på kjøkkenet, med utvidelsesmuligheter, og tilgang til verandadør og utemuligheter etter hvert. Når alle øyne var åpne, satte jeg inn en lav kasse med tisselaken oppi, som de allerede har begynt å bruke som toalett. Det blir MANGE uhell utenfor også, så klart, men utrolig interessant å se hvordan de helt fra starten av, trekkes mot dohjørnet når behovet melder seg. Det viser hvor instinktivt hunder ønsker å holde det rent der de skal spise og sove.
Leken starter også denne uka, med mye gommer som småbiter i søsknenes bein og ører, og med møljing og mer aktivitet etter amming. De smaker, observerer, undersøker og erfarer. Verden er spennende, men skal være trygg og harmonisk for de små. Det er også tid for å teste stemmen litt mer, og selv om knurring høres ut som kurring, og bjeffing som søte små kvekk, er det helt tydelig at alt de gjør har mer bevissthet rundt seg.

Det er terapeutisk å sitte å se på de sovende små vidunderne, og vi håndterer dem rolig flere ganger daglig, klipper klør mens de sover, og stryker dem over hele kroppen så dette skal bli noe positivt og trygt.

Jeg gleder meg til neste uke, som er en viktig sosialiserings- og erfaringsuke! 

Valpene tester bjeffing, knurring og herjelek 🙂

Nå er det liv i leiren! 

Denne uka har vært utrolig spennende for meg som er atferdsnerd, for nå har hele gjengen våknet skikkelig. De har gått fra vinglete gange til hopping og løping, de ser fortsatt ikke helt klart, men det stopper dem ikke fra å kaste seg på hverandre, leke bitey-face og de undersøker med stor iver alle nye objekter jeg setter ned i grinda til dem. Og de logrer når jeg snakker til dem <3 Hver dag får de en ny leke/ting, og vi startet så klart med mye bamser og draleker av fleece. Nå har de babyleker med kuler som beveger seg, flasker som spraker og ruller, esker å krype inn i og ulike teksturer å smake på. For nå kommer tennene! Det merker jeg godt på Selma, som fortsatt ammer, men det er helt tydelig ikke like behagelig og lystbetont. Jeg klipper negler regelmessig, foreløpig når de sover eller er i halvsøvne. Jeg har også begynt å gi tilskudd til morsmelka, først fikk de lunken geitemelk, og det var så godt at de ristet første gangen! Nå blander jeg inn litt vom for valper, og det har tydelig falt i smak 🙂 Både det verbale og det non-verbale språket er i enorm utvikling, og de småbjeffer, knurrer og piper  når de vil ha noe. Jeg har vært veldig spent på søvnvanene, og påvirkningen den har på både støynivå og energi disse første ukene. Mine observasjoner bekrefter det Puppy culture programmet sier, og som jeg også har skrevet om i boka mi ("Hundelykke - Når familien får valp"); de velger selv å sove mellom 20-22 timer i døgnet, og vi forstyrrer dem minst mulig når de sover. De er våkne i snitt 10-20 min av gangen, og da er de lekne, nysgjerrige, aktive, kontaktsøkende og kosete. Men det er MYE mindre klynking, piping, bjeffing og masing enn jeg er vant til fra andre kull jeg har besøkt og observert gjennom årene. Mette mager, varmt og lunt sovested, trygge omgivelser og mulighet for å sove dypt og lenge av gangen, fungerer utmerket. Denne uka har vi hatt mye besøk, og prøvd å gi valpene erfaring med både eldre og yngre mennesker, store og små og ulike typer folk. Valpene sovner gjerne på et fang når de er trøtte, til gjestenes store glede 🙂 De har fått prøve seg på kjøkkengulvet (veldig rart og glatt! Krever en helt annen motorisk innsats), har vært ute på plattingen for første gang, og har fått dokasser med spon og trepellets inn i valpegrinda. De er ENORMT flinke til å bæsje i kassene, men går fortsatt ut av dem for å tisse på gulvet. Jeg er likevel sykt imponert over kontrollen over tarmbevegelsene, og det er nydelig å slippe å ha så mye gris i kassa! Leken deres er under enorm utvikling, og SÅ viktig! Det er jaktlek, herljelek, tøyselek og knuffelek om hverandre, og all leken har sin funksjon og hensikt. De lærer grenser (både andres og egne), lærer bitehemming, og de lærer hva som fører til mer lek og hva som fører til at et søsken ikke vil henge med dem mer. Det er utrolig lærerikt å observere dem, og se hvordan de allerede prøver ut ulike strategier for å få søsknene med på lek, eller roe dem ned for soving. Foreløpig har jeg latt dem falle til ro til en soveøkt på egenhånd, siden de ikke lar seg forstyrre nevneverdig av søsken som biter dem i ørene eller hopper på dem mens de sover. Dette vil være noe jeg følger med på videre, så de som forstyrrer, kan få lære å finne søvnen sammen med meg når det trengs. Jeg bruker fortsatt haketarget når jeg skal hjelpe dem opp på et teppe, eller bort til maten (hvis de ikke ser skåla). Den husker de, og det er så nyttig! Ved fôring lager jeg en innkallingslyd ("nommenommenom!"), og denne vil i løpet av de neste ukene bli hjernevasket så de nye familiene kan bruke denne sammen med sin innkalling for å lære denne raskere 🙂 Hunder responderer mer på tonefall enn på ord, og det betyr at når vi skal lære dem en instruks som "kom!", er det viktigste at du har SAMME TONEFALL når du sier ordet. Da lærer valpen ordet dobbelt så fort. Siden valpekassa står på kjøkkenet, har valpene blitt vant til alle huslige lyder fra ørene åpnet seg. Jeg har allerede begynt å gjøre det til en rutine at når jeg skal ha interaksjon med gjengen, så snakker jeg til dem når jeg går bort til grinda. Snakker jeg ikke til dem, kan de bare holde på med sitt, for jeg er bare miljøforstyrrelse i rommet utenfor deres område. Dette har til nå fungert veldig godt, prøver å få resten av familien til å gjøre det samme, for det vil komme godt med når valpene flytter til nye hjem og skal lære å roe seg selv om andre ting skjer rundt dem. Uka som kommer består av små problemløsningsoppgaver, nye underlag og flere morsomme ting å undersøke. Gleder meg til å se enda mer av den enkeltes unike personlighet! 

Kommer snart 🙂