Valpelykkebloggen

En atferdsterapeuts refleksjoner rundt alt valperelatert – direkte fra valpekassa!

Jeg skal bli “mormor” igjen!!

Selma er drektig, og om to uker fylles huset på øya med valpelyder og valpelukt. Valpelykke, altså!
Jeg har store planer for selvstendig undersøkende arbeid med knøttene mine, og vil så klart dele ALT med dere Hundelykkelige underveis.

De første blogginnleggene vil ta for seg tiden før parring, hvorfor jeg valgte å parre Selma overhodet og valg av hannhund. Jeg vil også dele mine observasjoner av Selma gjennom drektigheten, hva jeg har gjort for å tilrettelegge for en trygg, harmonisk og god atmosfære, og hva vi har trent på og hygget oss med disse noe varme og tunge ukene for den vordende mor.

Håper du vil få utbytte av mine observasjoner og refleksjoner, og ikke minst at vi kan lære enda mer om både sosial læring, hva Control Unleashed kan gjøre for valper i valpekassa, og viktigheten av god sosialisering og riktig miljøtrening før knøttene flytter hjemmefra og til sine nye familier.

Jeg er atferdsnerd, og elsker å utfordre meg selv på hva og hvordan når det kommer til trening og læring. Prosjekt Valp denne runden blir ekstra spennende siden jeg har dyktige trenerkollegaer som følger med fra flere land, og som er like spent som meg på hva vi finner ut når vi om en måneds tid skal starte “forskningen” på et hittil ukjent antall Vizslabebiser!

Så følg med, bilder og videoer blir det flust av etterhvert – jeg lover!!

Spent og VELDIG Hundelykkelig Tonjemommo to be <3

Hva gjør en god oppdretter?

 En oppdretter – hva er det?

I utgangspunktet betegnelse på en person som har en eller flere hunder som har hatt valpekull. Det er ingen beskyttet tittel, og det sier ingenting om personens kompetanse – på verken hund, atferd, helse, valpeutvikling eller behov valpene har de viktige første leveukene.

Det er et STORT ansvar å sette nye liv til verden. Hensyn skal tas, både i forhold til …
*Hunden din: Er den HD og AD røntget, øyelyst og generelt frisk og rask? Er den trygg, sosial og mentalt sterk? Har den eksteriørmessige og rasetypiske egenskaper å videreføre?
*Deg selv: Har du kunnskap, tid og erfaring som kan gi valpene den oppfølgingen og tilretteleggingen de trenger for å bli gode, trygge samfunnsborgere?
*Valpekjøperne: Har du noen som ønsker seg valp fra deg? Er dette gode, permanente hjem hvor valpen din får den beste oppfølgingen?

En god oppdretter tar denne rollen seriøst, og sørger for å gjøre sitt aller beste for å sikre at tispa har alt som trengs i forkant, at svangerskapet forløper med lavt negativt stress og få påkjenninger, og at ukene valpene bor hjemme med mammaen sin, blir så harmoniske og innholdsrike som mulig. Valper med et godt utgangspunkt og solid fundament av trygghet, lek, erfaringer, nok søvn og gode opplevelser, vil mye lettere tilpasse seg overgang til nytt hjem og både resterende valpetid og pubertet.

Vær kritisk når du velger oppdretter; spør og grav om alt fra sykdomshistorikk, til hvordan foreldredyrene håndterer gjester eller møte med andre hunder, og forvent å måtte vente litt på den rette valpen. Dere skal leve sammen i kanskje 10-14 år, så det er verdt å vente på den rette oppdretteren, kullet og valpen som passer best for deg.

Vurderer du på å bli oppdretter selv?
-Tenk deg nøye om! Snakk med oppdrettere som har erfaring, og vær så snill å ikke avle på hunden din hvis den har allergi, HD eller AD, arvelige sykdommer eller et skranglete gemytt. Helse og mentalitet går hånd i hånd, så selv om hunden din er aldri så søt er det ikke sikkert den skal avles på.

Da jeg bestemte meg for å prøve å få valper med Selma som mor, sørget jeg for at hun var godkjent gjennom raseklubben vår, Ungarsk Vizsla i Norge. Jeg har selv sittet som leder i klubben et par år, og støtter ønsket om å ivtareta rasen på best mulig måte, både i forhold til helse, gemytt og eksteriør.
Selma er både feminin og rasetypisk, og etter 3 turer på utstilling med premieringer som Excellent og Certkvalitet, har hun det som skal til for å sikre at hun har det som skal til eksteriørmessig som avlshund. Hun er så klart både HD og AD røntget fri, og er øyelyst for å sikre at hun ikke har arvelige sykdommer som kan videreføres til småttene.

Som atferdsterapeut blir jeg ekstra nøye på gemytt og temperament når jeg tenker avl, for jeg vet så altfor godt hva det gjør med valper som vokser opp med en engstelig, usikker eller stresset mamma. Selma er tre år, og har hatt 4 løpetider, så jeg regner henne som voksen og har rukket å bli godt kjent med både hennes positive og negative egenskaper. Vurderingen er at hun er harmonisk og trygg, noe jeg ønsker hun skal overføre til valpene – direkte med morsmelken! Men selv med verdens beste utgangspunkt, kan masse besøk, håntering av valpene og andre omstendigheter stresse selv den roligste tispa, så både ukene Selma går drektig, og ukene valpene fortsatt bor hjemme, vil være avgjørende for om de blir like trygge og stabile som sin mor.

Valg av hannhund spiller så klart også inn, og jeg har brukt lang tid på å finne den rette herremannen til min prinsesse!

Selma + Ebbe = Sant

Løpetiden kom som forventet 7,5 mnd etter den forrige, og ventetiden starter nå!

Når en tispe har stådager, som er dagene hvor hun kan bli drektig, varierer veldig. Jeg valgte derfor å ta blodprøver før vi satte kursen mot Sverige, for å sjekke Selmas progesteron nivå. Dette stiger i forkant av stådagene, og kan hjelpe med å treffe de dagene hvor hun er mest fruktbar og klar for å parre seg.
Jeg tok første blodprøve på dag 8, som var en mandag, og denne viste progesteron på 3. Neste blodprøve tok jeg onsdag, for ofte stiger det med en dobling annen hvert døgn, men alle tisper er forskjellige. Onsdag hadde hun 8, og sammen med veterinær og oppdrettervenninne, regnet vi oss frem til at Selma burde ha stådagene sine i helga. Jeg valgte å ta enda en prøve på torsdagen, og denne viste 13,5 nmol/l. Eggløsningen pleier å være på 15-18 nmol/l, og fredag morgen suste vi mot Sverige og Ebbe, Den Utvalgte.
Du tenker kanskje at det var stressende for Selma med så mange blodprøver og besøk hos veterinær?
Det var det ikke! Vi valgte Storemyr dyreklinikk, som -akkurat som Hundelykke atferdssenter- er Fear Free sertifiserte. Veterinær Birte Røstad kjenner Selma godt, og vi brukte teknikker hvor Selma fikk valg og kontroll under prøvetakningene. Hun fikk også masse godbiter underveis, og kom inn på klinikken logrende og forventningsfull hver gang!

Fredag ettermiddag var vi på plass hos Ebbe, og gjett om det var to som fant kjemien 🙂
Vi fikk dem nesten ikke inn i hagen, for de var klare for parring idet Selma hoppet ut av bilen. Siden hundene ofte henger sammen en stund etterpå, er det greit å ha dem på et kontrollert område, så vi kan sitte og holde dem rolige til de slipper. Det ble en hyggelig prat med Ebbes fôrvert om hund og atferd, mens turtelduene hang sammen i ca 20 minutter.
Vi hadde leid en liten hytte ved en innsjø, og her slappet vi av hele kvelden etter at Selma og Ebbe hadde fått en god lekeøkt etter vel utført arbeid!
Etter frokost lørdag tok vi turen til Ebbe igjen, og gjensynsgleden var stor. De parret seg for andre gang i løpet av få minutter, og hadde fin lek sammen etterpå.

Etter litt hvile og soving i bilen, fikk Selma møte 8 valper på 6 uker, og også var Ebbe sine! Oppdretter hadde valper på sin tispe, og Selma syntes det var så stas å få treffe dem – hormonell som hun var. Hun stilte seg til og med opp for valpemor, som ikke helt skjønte hva hun skulle gjøre med det tilbudet 😉
Det ble en rolig kveld på hytta, og før vi satte kursen hjemover, stoppet vi innom Ebbe en siste gang, hvorpå Selma pep entusiastisk hele veien inn til hagen hans. Et godt tegn på at vi valgte riktig mann til henne. Ny vellykket parring etter kort lek sammen i hagen, begge var litt mer utålmodige under den lange henge-sammen-økta til slutt; de ville jo heller leke sammen!

Selma sov nesten hele veien hjem, neste trinn på sjekklista er: Blir det valper av disse kjærlighetsmøtene?

Dårlig matlyst, men VELDIG kosete!

De første ukene frem til ultralyd er så spennende!

Uke 1: Selma oppførte seg temmelig normalt første uka etter besøket hos Ebbe, det jeg merket meg var at hun var noe roligere (det er hun ofte rundt løpetid), noe mer kosete og kontaktsøkende og med god matlyst. Vi gjorde som vanlig, hun var med på jobb på Hundelykkehuset, trente litt søk og apport, og fikk gode turer i skogen. Målet mitt for svangerskapet er minst mulig stress og ubehag, og mest mulig moro, lek og trening Selma elsker. På den måten skiller hun ut beroligende hormoner i stedet for stresshormoner, noe som vil påvirke valpene direkte.

Uke 2: Tydelig mer sulten, begynte å tigge mat fra bordet! Det har hun ikke gjort siden hun var veldig liten valp. Gav henne et ekstra måltid om dagen (ca samme mengde, men fordelt på 3x daglig i stedet for 2), i tillegg til tyggebein og andre godsaker som mentaltrening og belønning. Veldig kontaktsøkende på meg, så det ble mye kos denne uka 🙂

Uke 3: Plutselig er matlysten borte på morgenen, hun ser på maten men rygger raskt unna. Tydelig uvel. Jobber for godbiter, og trives med både bading og vannapport nå i varmen. Hele uka er det liten matlyst tidlig på dagen, og puppene er litt større og mer struttende. Vi tok det som et godt tegn!

Uke 4: UL hos Birte på Storemyr Dyreklinikk. Vi kunne se 4 fosterblærer samtidig, og antok at det lå noen flere der vi ikke fikk helt tak på. Det viktigste var å se liv, og at det var flere enn en, siden jeg har planer for litt selvstendig forskning på gjengen. Vanskelig å sammenlikne når det ikke er noen søsken å sammenlikne med! Fortsatt litt laber matlyst denne uka, men mye mer leken og tøysete 🙂 Ikke like interessert i å svømme og bade, men koser seg med morsom trening og turer i skogen.

At det er liv på første ultralyd er første sitrende glede, for det betyr at det MEST sannsynlig blir valper om en måneds tid. Av og til går tispa tom, som det kalles, og det betyr at valpene likevel ikke utvikler seg videre og det blir ikke kull.

Så spenningen fortsetter, men det er lov å begynne å glede seg littegrann 🙂

Sulten hele tiden, og pupper og mage vokser

Nå er det lov å begynne å glede seg!

Uke 5: Matlysten er tilbake! Spiser igjen med god appetitt, og får en del tilskudd til tørrfôret som våtfôr, kokte grønnsaker, ris, rå egg og annet egnet mat.
Har flere hundevenner hun treffer jevnlig, men denne uka er hun ikke veldig interessert i herljelek med noen. Vennene kjenner henne godt, og aksepterer endringen. De snuser også mer på henne, så hun lukter nok litt annerledes. Sover lettere enn normalt. Tok henne med på biltur til Trondheim, og heldigvis både sover og hviler hun godt i bil, for det var mange timer å kjøre! Hun tok alt nytt med sin sedvanlige knusende ro, og koste seg i Trondheim sentrum sammen med tusenvis av Beliebers som ville hilse på og kose. Det sier hun aldri nei takk til 🙂

Uke 6: Fortsatt veldig god appetitt, og hun er merkbart tyngre og roligere, både hjemme og på tur. Store pupper med melk! Veldig avhengig av meg, henger i beina mine hele tiden, og det pleier hun ikke være. Jeg prøver å ta henne med meg i bilen selv på småturer til butikken, så hun ikke blir stresset av at jeg er borte. Vil være med å svømme igjen, så vi har hatt fine turer på sjøen og i innsjøen nedenfor, hvor jeg padler kajak og Selma svømmer ved siden av.

Uke 7: Veeeldig kosete, klengete og tigger som en proff! Hun har denne uka stjålet mat flere ganger (eller finders – keepers, som det heter på Hundsk ;)), noe hun aldri gjør til vanlig. Tydelig at instinktene sier at hun skal hamstre mat og energi. Fordelen med en hund som aldri har opplevd at noen har tatt fra henne noe, er at hun alltid leverer det hun stjeler, til meg. Den ene dagen hadde hun klatret opp på storebror Caspar sin pult, og hentet sandwichen han hadde smurt seg. Hun kom rett ned til meg og leverte den, og fikk så klart en godbit i bytte. Lærer jeg da henne å stjele? Absolutt ikke, jeg belønner at hun kommer til meg og lar meg få selv noe så fristende som et smørbrød med skinke og ost. Det lønner seg, nemlig!

Uke 8: Matlysten er igjen minskende, hun er stor og tung, og legger seg ned og hviler så ofte hun kan. Søvnen er lett og avbrutt, og hun er veldig avhengig av å vite hvor jeg er til enhver tid. Koser seg med skogsturer nå som båndtvangen er over, og hun holder seg tettere til oss enn normalt. Vi tok en ekstra UL bare for moro skyld, og ble skikkelig overrasket over hvor godt vi så valpene!! Ser ut som i alle fall 6 småtroll inni der, som spreller og koser seg.
Jeg har begynt å ta temperaturen hennes, for å finne ut hva normal temp for henne er. Den ligger hele uka på 37,4-37,6, så jeg går da ut ifra dette når det nærmer seg fødsel.

Jeg har lykkes med å gi Selma ro og hvile, næringsrik mat, og aktiviteter jeg vet hun er glad i gjennom hele svangerskapet. Det har ikke vært noen skremmende eller ubehagelige opplevelser, og jeg håper dette har vært med på å gjøre svangerskapet så ideelt for valpene som overholdet mulig.

Nå er det bare å vente på Den Store Dagen hvor vi skal få møte de små!

På dag 60 skjedde det!

Valpene er her! 

Morgenen dag 60 hadde vi noen ærend, så Selma fikk bli med i bilen. Vi stoppet innom Storemyr dyreklinikk for å kjøpe noen liggeunderlag, engangshansker og litt glidemiddel. Selma ble med inn, men virket urolig og letende (hun gikk til og med inn i et bur som stod der, og det gjør hun aldri!), så vi tok vekta hennes (30 kg! Da har hun gått opp 6,5 kg) og dro hjem. Selma har vært ivrig på graving de siste ukene, og hun har gravd to store hull – et nede ved gjerdet mot skogen, og et under et tre ved terrassen. Da vi kom hjem, ville hun gjerne ned her å grave, så jeg viste henne inn til valpekassa vi satte opp dagen før. Vi har satt opp et hundebasseng, lagt tissematter underst, og absorberende tepper over.

De neste timene måtte hun stadig ut å tisse og gjøre fra seg, og vi har siste tre dagene hatt henne i bånd når hun er ute. For sikkerhets skyld. Timene fra rundt kl 12 til kl 16 bestod av et par små måltider, en del pesing og små soveøkter, samt flere turer ut. Da klokka nærmet seg halv fem, virket det som hun måtte ut igjen, men på vei mot døra begynte hun å presse. Jeg fikk geleidet henne tilbake, og etter noen smertefulle minutter, kom første velskapte gutten til verden kl 16:35! Posen var intakt, så jeg måtte åpne denne, siden Selma syntes det hele var veldig overveldende.
Selma virket forvirret og prøvde å komme seg bort, valpen gjorde jo vondt!! Etter litt TLC og godsnakk, og flere runder med å legge en veldig sugevillig og sterk liten kar til puppen, virket hun litt roligere. Så startet pesingen igjen, og litt over en time etter nummer en, kom ei lita velskapt jente kl 17:48 🙂 Hun kom uten morkake og med beina først, og sugde seg fast til en pupp med det samme. Selma vasket og stelte for begge to, og morsinstinktet slo tydeligvis bedre inn med flere å ta seg av. Kl 18:13 ble en stor gutt født, også han uten morkake og han kom i rakettfart. Rett på puppen og veldig motorisk.

Den neste gutten kom kl 19:06, og også han var perfekt, sterk og velskapt. Det gikk så to timer med fred og ro før to valper til kom med 7 minutters mellomrom; kl 21:08 og 21:15 kom det henholdsvis en gutt først, og så ei jente til. Selma stelte og vasket, hun hadde duppet litt av mellom slagene og fått et måltid servert på senga 😉

Jeg og Caspar, min dyktige 11-åringe fødselsassistent, rigget oss til med madrasser i stua så vi kunne sove ved valpekassa i tilfelle Selma trengte oss.
Vi manglet fortsatt to morkaker, så jeg ventet litt på disse. Det ble lite søvn, men jeg døset av litt innimellom, og kl 01:20 våknet jeg til av at Selma slikket iherdig. Jeg tenkte de var en morkake til (en kom utpå natta en gang, så den hadde jeg allerede fjernet), men der lå det en intakt pose med enda en valp! Hele 3 timer etter siste runde, kom en stor og perfekt jente til, og det føles både vakkert og rørende at Selma har fått samme antall valper -OG samme kjønnsfordeling!- som Mischa fikk for 10 år siden; 7 valper, 4 hanner og 3 tisper <3 Selma er en tålmodig og god mor, som tydelig viser at dette er noe hun og jeg skal gjøre sammen! Når valpene knirker eller har vandret for langt bort (de er jammen oppe og går på vaklende føtter allerede på dag 2), piper hun og ser på meg. Jeg må da pakke hendene mine trygt rundt dem, og løfte dem veldig rolig bort til henne. Intensjonen om lite håndtering første tiden utgår altså, for Selma ønsker teamwork, så min jobb nå er å sørge for rolige, trygge bevegelser, og så lite løfting som mulig. Jeg legger hånda mi ned ved en som er på leit etter mamsen og puppene, og så lar jeg valpen følge hånda mi i eget tempo bort til Selma. Av og til må jeg løfte, og da holder jeg en hånd over valpen også, så den føler seg så trygg som mulig, og jeg løfter lavt over bakken. Alle valpene legger fint på seg, de suger godt, melka slippes ned regelmessig, og det er masse godlyder fra valpekassa! De sover godt med små, deilige rykk, og kan ligge både for seg selv og i klynge alt ettersom hvor mette og slått ut de er 😉 Selma er godt over snittet knyttet til meg, og dette har bare blitt mer outrert gjennom svangerskapet. Jeg kan ikke gå langt fra valpekassa før hun får lyst til å følge meg, og aller helst vil hun at jeg skal sitte oppi kassa med henne. Veldig koselig, men tungt for ryggen i lengden. Jeg tar det uansett som et stort kompliment at hun ønsker meg der, og hun synes det er veldig hyggelig når de øvrige familiemedlemmene kommer og hilser på også. Jeg gleder meg vilt til å følge denne fantastiske gjengen de neste ukene!!

Kennel Hundelykkes My Little Pony kull!

Jentetrekløveret

HUNDELYKKES FLUTTERSHY

Født: Mandag 29 august kl 17:48
Vekt: 370g
Båndfarge: Oker/Gul

HUNDELYKKES TWILIGHT SPARKLE

Født: Mandag 29 august kl 21:15
Vekt: 360g
Båndfarge: Fuksia/Lilla

HUNDELYKKES SWEETIE BELLE

Født: Tirsdag 30 august kl 01:20
Vekt: 440g
Båndfarge: Rosa/Hvit 

Guttefirkløveret

HUNDELYKKES BIG MCINTOSH

Født: Mandag 29 august kl 16:35
Vekt: 330g
Båndfarge: Orange/Rød

HUNDELYKKES RAINBOW DASH

Født: Mandag 29 august kl 18:13
Vekt: 400g
Båndfarge: Lyseblå/Mørkeblå

HUNDELYKKES APPLEJACK

Født: Mandag 29 august kl 19:06
Vekt: 310g
Båndfarge: Lysegrønn/Mørkegrønn 

HUNDELYKKES SHINING ARMOR

Født: Mandag 29 august kl 21:08
Vekt: 340g
Båndfarge: Grå/Svart

Spise – bæsje & tisse – sove – GJENTA 🙂

Valpene er både blinde og døve, men jeg er veldig fascinert over hvor motoriske de er!

Det er en skikkelig sterk og aktiv gjeng, som allerede er oppe på føttene tidvis når de beveger seg rundt i valpekassa. De snuser opp mamsen, løfter hodene og svinger dem -dog noe vinglete- fra side til side, og kommer seg fra et sted til et annet forbausende fort. Jeg må passe på kantene av valpeteppene, for plutselig er det en som har krøpet under for å ta seg en lur 🙂

Selma lå pal de to første døgnene, og ville nesten ikke ut å gjøre fra seg engang. Men nå på dag 4 er hun mer klar for både litt løping i skogen utenfor hagen, godbitsøk og litt avslapning på terrassen med meg mens valpene sover etter amming. Hun er definitivt ikke en mor med sterke vokterinstinkter, og det fungerer supert å ha hele gjengen på stua, så rolig som det er i vårt hus med store barn. Likevel ser jeg at hun kvier seg litt for å legge seg igjen etter en liten pause ute av kassa, og jeg tror dette kan ha med følgende ting å gjøre; Hun opplevde smerte der da den første valpen ble født, og hun liker ikke å ligge på gulvet! Jeg har derfor skaffet en Biabed som vi prøver å sette inn i valpebassenget vårt, så ser vi om det gjør det litt lettere for henne å bli liggende hos de små. Selma er veldig flink til å vaske og stelle de små, så det er ryddig og rent i sengen deres foreløpig.

Jeg veide alle valpene morgenen etter de ble født, og tok i dag en kontrollvekt for å sjekke at alle har lagt på seg som de skal. Dette syntes de ikke noe om, og det er første gang jeg har hørt protester fra gjengen! Jeg hadde mykt, sklisikkert underlag, og hold trygt rundt dem, men de var sultne og lette etter mamsen, så jeg fikk det unnagjort så fort som mulig uten å stresse dem mer enn nødvendig. Det blir nok ingen flere veiinger før helsesjekken hos veterinær før de flytter, den eneste grunnen til å styre med dette videre, er hvis en valp ikke legger på seg eller virker pjusk og slapp.
Det eneste positive med opplevelsen var at Selma kom veldig raskt da hun hørte de nye lydene, og la seg rett ned for å trøste med litt melk og nærhet 🙂

Det er lite lyd utover koselyder, smågrynting og litt knirking når de venter på maten. Det er vanskelig å si hvem som er mest aktiv, hvem som lager mest lyd, eller hvem som er mest noe som helst foreløpig. Men jeg gjør meg notater, og så blir det spennende å se de neste ukene om personligheten kanskje skinner litt igjennom allerede.
De sover godt mellom alle ammingene -lykkelige og melkedrita- og velter tilfredse over på siden etter mat og kos med mamsen. De sover både alene og sammen i klynge, og det er ingen stress for dem å snuse rundt litt for å finne en venn å ligge oppå (det er jo det aller beste!), de virker veldig harmoniske og trygge. Melka slippes godt ned ved hver amming, og da står de små halene rett ut mens de spenner fra mot Selmas mage med de bittesmå potene sine. De gjelder å drikke så mye som mulig så man kan bli stor og sterk!

Jeg ser ironien i at alle valpene pt har halsbånd på. Dette er fordi det ble fryktelig vanskelig å finne en god (nok) måte å merke dem på, som ikke bestod av giftig neglelakk og liknende. Halsbåndene er i myk fleece, de tilpasses daglig, og borrelåsen er så lett å åpne at får en valp en pote inn under kanten, smetter den opp uten problem. Jeg sover også ved siden av valpesengen fortsatt (eller ligger ved siden av, det blir lite søvn), og sjekker til dem regelmessig også gjennom nettene. Fargen på båndene gjenspeiler navnet de har fått 🙂

Jeg sitter stort sett henført og ser på dem, ALT de gjør er søtt og nydelig og deilig!
De smatter når de sover og drømmer, vifter med små, ubrukte poter (tredeputene er helt nye og myke!), dytter borti hverandre med store, tunge hoder og finner de et øre eller en fot er det bare å suge seg fast i den.
Så små valper skal bare spise, sove og gjøre fra seg. Det er det. De skal være runde i magen, lage smålyder når de drømmer, dier eller leter etter puppen, men ikke skrike eller stresse. Er valpene helt stille, kan det hende de er kalde, ikke får nok mat eller er syke. Så litt grynting og småknirking (når melka ikke kommer fort nok, for eksempeI) er bra!

Det er en sann glede å få tilbringe de fleste av døgnets tider med dette vidunderlige knippet av valper 🙂

Et stimuleringsvindu er åpnet denne uka!

Fortsatt blinde og døve, med full tillit til omgivelsene for mat, varme og stell.

Jeg var så heldig å få holde et webinar for medlemmene mine (De Hundelykkelige!), med Marge Rogers og Eileen Anderson, som har skrevet boka “Puppy Socialization”. De tipset meg om et program for oppdrettere, kalt “Puppy Culture”, og det er mye spennende forskning og informasjon å hente her 🙂
Blant annet lærte jeg at de små, skjønne rykkene som valpene har når de sover mellom spiseøktene, har en helt spesiell funksjon. Hundevalper fødes blinde, døve og forholdsvis hjelpesløse (sammenlignet med f eks føll eller andunger, som kan spise selv og gå rundt rett etter fødsel og klekking), og de sover det aller meste av døgnet sine første leveuker, er de avhengige av at kroppen selv aktiverer musklene så disse ikke svinner hen. På samme måte som små elektrosjokk til musklene kan hjelpe mennesker som er sengeliggende over lang tid, aktiveres valpenes muskler med samme type småsjokk for å holde muskelaktiviteten i gang. Dette kalles `aktiv søvn` og valpene ser nesten ut som en haug med popcorn der de rykker og popper mens de sover!

Dr. Carmen Battaglia har forsket på det han kaller `early neurological stimulation` som han mener må gjøres på en kontrollert måte mellom dag 3 og dag 16. Jeg tenker å teste ut et par av øvelsene, for denne forskningen virker veldig spennende! 2dre leveuke er på mange måter en enklere uke enn den første, for nå er alle valpene skikkelig runde i magen, Selma har fått gode ammerutiner og unner seg små turer ut i hagen og på terrassen mellom mateøktene. Valpene er også litt mer robuste, så jeg trenger ikke følge like nøye med hele tiden, for sjansen for at Selma skulle legge seg på en valp nå uten å merke det, virker nærmest utopisk – de lager lyd, for å si det sånn 🙂

Jeg tenker å videreføre bruken av hånda mi for å lede dem til maten (foreløpig mamsen, men senere matfatet), og se om jeg kan jobbe dette inn i Control Unleashed programmet mitt. Leslie har en mønsterlek hun kaller RAT (requested approach training), hvor hunden lærer å legge haken i hånda for å signalisere om den ønsker å nærme seg noe/noen, eller ikke. Det blir spennende å se hva jeg lærer i denne prosessen!

Det er mange som lurer på om jeg har favoritter ennå, men jeg kan helt ærlig si at denne gjengen er så fantastisk at jeg kunne beholdt dem, alle sammen <3

Øyne og ører åpner seg!

Fra å leve i sin egen verden, eksisterer de plutselig i vår – på ordentlig <3 På mange måter synes jeg denne uka er den mest magiske. Selv om denne gjengen har vært over snittet motoriske og for seg, blir det et helt annet tempo og presisjon når øynene åpnes! Det er nesten rørende å se de små glippene dukke frem (barna synes de ligner gamle damer!), synet er først lett tåkete og de vingler og blunker og sitter mye og bare tar inn sine nye omgivelser. Men så går det fort, og siste dagene av denne tredje uka, klarte flere å klatre opp langs teppene i bassenget og komme seg ut i stua på egenhånd.

Ny valpekasse er satt opp på kjøkkenet, med utvidelsesmuligheter, og tilgang til verandadør og utemuligheter etter hvert. Når alle øyne var åpne, satte jeg inn en lav kasse med tisselaken oppi, som de allerede har begynt å bruke som toalett. Det blir MANGE uhell utenfor også, så klart, men utrolig interessant å se hvordan de helt fra starten av, trekkes mot dohjørnet når behovet melder seg. Det viser hvor instinktivt hunder ønsker å holde det rent der de skal spise og sove.
Leken starter også denne uka, med mye gommer som småbiter i søsknenes bein og ører, og med møljing og mer aktivitet etter amming. De smaker, observerer, undersøker og erfarer. Verden er spennende, men skal være trygg og harmonisk for de små. Det er også tid for å teste stemmen litt mer, og selv om knurring høres ut som kurring, og bjeffing som søte små kvekk, er det helt tydelig at alt de gjør har mer bevissthet rundt seg.

Det er terapeutisk å sitte å se på de sovende små vidunderne, og vi håndterer dem rolig flere ganger daglig, klipper klør mens de sover, og stryker dem over hele kroppen så dette skal bli noe positivt og trygt.

Jeg gleder meg til neste uke, som er en viktig sosialiserings- og erfaringsuke! 

Valpene tester bjeffing, knurring og herjelek 🙂

Nå er det liv i leiren! 

Denne uka har vært utrolig spennende for meg som er atferdsnerd, for nå har hele gjengen våknet skikkelig. De har gått fra vinglete gange til hopping og løping, de ser fortsatt ikke helt klart, men det stopper dem ikke fra å kaste seg på hverandre, leke bitey-face og de undersøker med stor iver alle nye objekter jeg setter ned i grinda til dem. Og de logrer når jeg snakker til dem <3 Hver dag får de en ny leke/ting, og vi startet så klart med mye bamser og draleker av fleece. Nå har de babyleker med kuler som beveger seg, flasker som spraker og ruller, esker å krype inn i og ulike teksturer å smake på. For nå kommer tennene! Det merker jeg godt på Selma, som fortsatt ammer, men det er helt tydelig ikke like behagelig og lystbetont. Jeg klipper negler regelmessig, foreløpig når de sover eller er i halvsøvne. Jeg har også begynt å gi tilskudd til morsmelka, først fikk de lunken geitemelk, og det var så godt at de ristet første gangen! Nå blander jeg inn litt vom for valper, og det har tydelig falt i smak 🙂 Både det verbale og det non-verbale språket er i enorm utvikling, og de småbjeffer, knurrer og piper  når de vil ha noe. Jeg har vært veldig spent på søvnvanene, og påvirkningen den har på både støynivå og energi disse første ukene. Mine observasjoner bekrefter det Puppy culture programmet sier, og som jeg også har skrevet om i boka mi ("Hundelykke - Når familien får valp"); de velger selv å sove mellom 20-22 timer i døgnet, og vi forstyrrer dem minst mulig når de sover. De er våkne i snitt 10-20 min av gangen, og da er de lekne, nysgjerrige, aktive, kontaktsøkende og kosete. Men det er MYE mindre klynking, piping, bjeffing og masing enn jeg er vant til fra andre kull jeg har besøkt og observert gjennom årene. Mette mager, varmt og lunt sovested, trygge omgivelser og mulighet for å sove dypt og lenge av gangen, fungerer utmerket. Denne uka har vi hatt mye besøk, og prøvd å gi valpene erfaring med både eldre og yngre mennesker, store og små og ulike typer folk. Valpene sovner gjerne på et fang når de er trøtte, til gjestenes store glede 🙂 De har fått prøve seg på kjøkkengulvet (veldig rart og glatt! Krever en helt annen motorisk innsats), har vært ute på plattingen for første gang, og har fått dokasser med spon og trepellets inn i valpegrinda. De er ENORMT flinke til å bæsje i kassene, men går fortsatt ut av dem for å tisse på gulvet. Jeg er likevel sykt imponert over kontrollen over tarmbevegelsene, og det er nydelig å slippe å ha så mye gris i kassa! Leken deres er under enorm utvikling, og SÅ viktig! Det er jaktlek, herljelek, tøyselek og knuffelek om hverandre, og all leken har sin funksjon og hensikt. De lærer grenser (både andres og egne), lærer bitehemming, og de lærer hva som fører til mer lek og hva som fører til at et søsken ikke vil henge med dem mer. Det er utrolig lærerikt å observere dem, og se hvordan de allerede prøver ut ulike strategier for å få søsknene med på lek, eller roe dem ned for soving. Foreløpig har jeg latt dem falle til ro til en soveøkt på egenhånd, siden de ikke lar seg forstyrre nevneverdig av søsken som biter dem i ørene eller hopper på dem mens de sover. Dette vil være noe jeg følger med på videre, så de som forstyrrer, kan få lære å finne søvnen sammen med meg når det trengs. Jeg bruker fortsatt haketarget når jeg skal hjelpe dem opp på et teppe, eller bort til maten (hvis de ikke ser skåla). Den husker de, og det er så nyttig! Ved fôring lager jeg en innkallingslyd ("nommenommenom!"), og denne vil i løpet av de neste ukene bli hjernevasket så de nye familiene kan bruke denne sammen med sin innkalling for å lære denne raskere 🙂 Hunder responderer mer på tonefall enn på ord, og det betyr at når vi skal lære dem en instruks som "kom!", er det viktigste at du har SAMME TONEFALL når du sier ordet. Da lærer valpen ordet dobbelt så fort. Siden valpekassa står på kjøkkenet, har valpene blitt vant til alle huslige lyder fra ørene åpnet seg. Jeg har allerede begynt å gjøre det til en rutine at når jeg skal ha interaksjon med gjengen, så snakker jeg til dem når jeg går bort til grinda. Snakker jeg ikke til dem, kan de bare holde på med sitt, for jeg er bare miljøforstyrrelse i rommet utenfor deres område. Dette har til nå fungert veldig godt, prøver å få resten av familien til å gjøre det samme, for det vil komme godt med når valpene flytter til nye hjem og skal lære å roe seg selv om andre ting skjer rundt dem. Uka som kommer består av små problemløsningsoppgaver, nye underlag og flere morsomme ting å undersøke. Gleder meg til å se enda mer av den enkeltes unike personlighet! 

Utferdstrang og masse lek!

En perfekt uke for sosialisering og små utfordringer 🙂

Det er mer travelt for både meg og valpene nå, de har større utferdstrang og vil helst ut og undersøke både kjøkken og stue så ofte som mulig. Det er for tidlig å si noe sikkert om personligheter og type, men jeg gjør meg noen tanker likevel siden jeg tilbringer det aller meste av døgnet med å observere dem. Noen er stadig på tur i huset på egenhånd, andre er ofte først opp på fanget når vi får besøk, og ofte de samme er først på når jeg legger ned nye gjenstander og leker til dem i kassa. Det er en utrolig jevn og fin gruppe, så aller mest har det med dagsform, trøtthet eller situasjon å gjøre.

De har fått være med på badet noen ganger, sjekket glatte fliser og fått smake på vann fra dusjen. Alle syntes det var veldig spennende, og de får også regelmessig en stor skål med vann som de kan plaske i oppi valpekassa. De har så smått begynt å drikke vann også, og maten får de med oppvarmet geitemelk fortsatt.
Alt skal hoppes på, smakes på og undersøkes, de myldrer rundt og har mye mer løping og lek i seg nå! Et par av dem kan være ganske tøffe i leken (særlig når de er overtrøtte), og da går enten jeg eller Selma inn og splitter rolig. Med en gang jeg setter hånda mi ned mellom dem stopper knurringen, kroppene slapper av og de rister seg ofte. Et sekund etterpå er de i gang med ny, fin lek 🙂

De har fått være ute på terrassen et par ganger når det er varmt og fint vær, og jeg forsøker å gi dem nye underlag så ofte som mulig. Ting som vingler, beveger seg, kjennes hardt, mykt eller kaldt. Alt skal erfares og læres, og uke 4 er perfekt tid å lære på!
Jeg bytter daglig ut lekene i grinda, en dag er det bobleplast og plastboller, en annen doruller og pappesker. Mye bamser og tauleker har de alltid tilgjengelig. Valpegrinda er inndelt i soveområde med seng, lekeområde og toalettområde med to dokasser. De begynner å skjønne at de skal bæsje i kassene (ikke like flinke om natta, men de ser faktisk ikke helt godt enda heller!), tissingen derimot ender som regel rett på gulvet.

Jeg lager også små hinder for dem ved mating av og til, hvor jeg legger en tepperull foran matskålene og ser hvordan de løser utfordringen. På badet setter jeg opp dusjveggen (som er gjennomsiktig), og kaller på dem for å se om de klarer å gå rundt døra på egenhånd. De som synes dette er vanskelig, får litt ekstra oppmuntring, og blir de frustrert i denne alderen, bruker jeg haketarget så de får en liten veiviser før de selv må forsere hinderet. Denne treningen vil etter hvert gjøre dem mer løsningsorienterte og selvstendige, og i løpet av de neste ukene vil de måtte løse oppgavene mer på egen hånd. Lærer de seg at de alltid får hjelp når de piper eller gir opp, vil de senere i livet ikke få samme selvtillit og evne til å finne gode løsninger selv. MASSE ros og kos når de mestrer, så klart!

Fortsatt er de flinke til å finne søvnen selv; når en eller to legger seg, følger gjerne resten på i løpet av få minutter. De lar seg ikke nevneverdig forstyrre av verken prating, folk som kommer og går eller vanlige huslyder som TV, vannkoker eller skramling med servise fra oppvaskmaskinen.
Det sprenges og snekres rett over gata, og dette bryr de seg ikke om overhodet!

Jeg er vanvittig forelska i hele gjengen, så det blir veldig vanskelig å la dem flytte … <3

Kennel Hundelykkes Big McIntosh (rød/orange) – 5 uker

Kennel Hundelykkes Fluttershy (gul) – 5 uker

Kennel Hundelykkes Rainbow Dash (blå) – 5 uker

Kennel Hundelykkes Apple Jack (grønn) – 5 uker

Kennel Hundelykkes Shining Armor (grå/svart) – 5 uker

Kennel Hundelykkes Twilight Sparkle (lilla/fuksia) – 5 uker

Kennel Hundelykkes Sweetie Belle (rosa/hvit) – 5 uker

Sensitiv uke med økt fryktrespons

Denne uka bør holde litt lavere besøksfrekvens og mer ro og trygghet <3 Det klaffet veldig godt med høstferie akkurat 5te leveuke, for da kunne jeg være mye hjemme og ha fokus på kontrollerte besøk og mindre overraskelsesmomenter. Puppy Culture gjengen mener å ha belegg for å utpeke denne uka samt uke 8 som perioder med økt fryktrespons, og jeg så helt tydelig at dette stemte! Fra og ikke bry seg om at ting falt i gulvet, eller lyder utenfor huset, reagerte de denne uka i større grad. Det var ikke enorme forskjeller, men detekterbare for meg. Det er jo en utrolig trygg og harmonisk gjeng, og trikset er å ruste dem godt i forkant så de ikke blir redde hvis de skvetter til. Et par tilfeller har gjort at noen av valpene har fått en støkk (av lyder de er vant til fra tidligere uker!), og da har jeg prøvd å gjenskape denne lyden eller forstyrrelsen mens de leker eller spiser – og i litt mildere form. Resultat = Første forsøk og alle er helt avslappet igjen!
Jeg ser også på avreageringen, dette er det viktigste når det kommer til frykt. De skvetter, løper litt unna kanskje, men kommer kjapt tilbake og undersøker med høye, logrende haler. Det er sunt å reagere på potensiell fare, men enda viktigere er det å raskt bytte flykt- eller fryktreaksjonen ut med nysgjerrighet og mot til å undersøke hva det var som skjedde.
Jeg er veldig fornøyd med alles reaksjoner og avreageringer denne uka, og jeg har så klart prøvd å gi dem litt mindre nytt akkurat nå.

Valpegrinda ble utvidet da det var tydelig at de trengte mer boltreplass, og dokassene var for små så de begynte å gjøre fra seg utenfor igjen. Nå har jeg to store kasser fra IKEA fylt med spon og trepellets, og de er SÅ flinke til å bruke dem!!
Legger ut stadig færre tissematter, så de skal begynne å bruke dokassene også til tissing mer bevisst.
Det er masse fart, hopping, klatring og dytting denne uka, og nå begynner det jeg sammenligner med små barns orale fase for fullt. ALT skal smakes på, tygges på og helst rives i stykker.
Det er ingen tvil om at det blir mer biting og busing når de er trøtte, og mot slutten av denne femte uka merket jeg at de ikke lenger slokner like lett når de er mette og trette. Søndagen ble det litt for mange besøk, og litt for lite sovero, og det gav seg utslag i overtrøtte, spinnville bitemonstre! Fint å se at teoriene mine stemmer, men det blir to besøksfrie dager nå for å finne roen og hente seg skikkelig inn. Med unntak av søndag, er de nå våkne mellom 30-60 min av gangen. Selma ammer fortsatt på nettene, og det er stille i valpekassa fra rundt 21:00 til 07:00 på morgenen, takket være hennes ammepåfyll.

Jeg prøver å gjennomføre noen enkle regler for alle som kommer, og her er jeg ganske streng 😉

1. Ingen får gå bort til eller snakke til valpene når de sover. Da skal de ha HELT fred. Jeg er superstreng på å gi valpene uforstyrret søvn, dette betyr ikke at vi tar hensyn når det kommer til hverdagslyder i huset. Det er de helt vant til. Men snakker vi ikke til dem, eller henger ved grinda, betyr det at de skal hvile eller holde på med sitt. Når vi skal bort og henge med dem, snakker vi vennlig (heia, puppies!) så de VET at nå blir det kos, lek og moro med tobente.

2.Når de våkner, vil de opp på et fang eller løftes ut på gulvet. Ingen får kose med dem eller løfte dem når de piper eller hopper opp mot gjerdene. Dette gjelder også hvis de hopper opp på folk som står oppe. Resultatet er at valpene omtrent fra de åpnet øynene, står eller sitter når vi kommer bort til grinda! Det samme gjør de når jeg lager mat til dem, eller skal inn og vaske eller rydde.
MASSE ros og kos når de er rolige, de vet hvordan de raskest kan oppnå ønsket kontakt med mennesker!

3. Sitter du nede, får valpene klatre opp i fanget, sitte på armen, eller slikke deg i ansiktet. Dette er en invitasjon til interaksjon og kontakt, og gir masse nærhet og glede for alle parter.

4. Prøver valpene å smake på fingeren din eller hånda di, også hvis de gjør det uten å bite, ber jeg alle gjester åpne hånda så de møter en håndflate i stedet. Valpene vil raskt begynne å slikke på hånda, og de får masse ros og kos for dette. Er de trøtte eller ikke vil gi seg, må de fjerne hånda helt. Vi har foreløpig ekstremt lite biting i hender, så det ser ut til å fungere så langt.

Denne uka testet jeg shaping med en og en, 3-4 forsøk var mer enn nok, og hele sekvensen for hver valp tok ca 15-20 sekunder. De fikk tilby å tråkke på et lokk 🙂
Jeg er så heldig å ha en ny pappa til en av valpene, som fra før av har en av mine hunder fra Mischas kull for 10 år siden. Lucky og papsen var på besøk i helga, så valpene fikk hilse på en galant voksen VIzslagutt, og det tok de med knusende ro. Selma ELSKET Lucky, så hun storkoste seg med et døgn i hans selskap. Første valp er dermed plassert, og Dash får flytte til Oslo og leve i flokk med mange andre hunder i tillegg til storebror Lucky (Hundelykkes Crimson Red). Det er mange spente valpefamilier som nå gleder seg til å få vite hvilket nurk de skal få hente hjem om noen uker, men jeg trenger at de blir litt eldre før jeg kan avgjøre hvem som passer best hos hvilken familie. Funksjonsanalysen min tas i uke 7 – det blir spennende å se dem med atferdsterapeut-øyne på nytt sted!

Neste uke blir det mer shaping, første økt med test av sosial læring, og mot slutten av uka biltur og besøk på Hundelykkehuset!

Mer lek, større radius og sterke meninger!

For en forskjell fra forrige uke til denne!

Nå er det MYE mer aktiv lek, de bærer lekene sine rundt, har drakamper og sisten med leker i munnen, og ALT skal oppi senga. De river i stykker tissematter, biter i stykker doruller, river ned planter i stua og løper i FULL fart! Så nå kan de ikke herje fritt i stua lenger hele gjengen, men må være ute et par stykker av gangen.
Samtlige er flinkere til å bruke doen, jentene bruker den til både tissing og bæsjing mens noen av gutta fortsatt tisser der de står. Har nå kun trepellets, da det ble mye søl med spon i bunnen. Fjerner avføring hele tiden, så det er rent og ryddig i toalettene til enhver tid. De sliter fortsatt litt med å få alt oppi doen på nattestid, så hver morgen er det vask av gulv og effektiv rydding av valpekassa mens småttene spiser frokost. Og jeg MÅ være rask, for nå bites det ganske mye mer, og en fille som beveger seg på gulvet er supermorsom å henge seg fast i. Buksebein, hestehaler og gensere likeså!

Det er ingen tvil om at bitingen tiltar når de er trøtte, og når de har hatt nye opplevelser eller for lange økter med aktivitet. Det er nå veldig mye vanskeligere å få alle til å sove hvis det blir for lang våkenøkt eller for mange inntrykk, og da sover de også dårligere og kortere. Søvn avler søvn! Jeg observerer at de sover lettere og kortere hvis de er sultne, dette har jeg testet med litt lengre pause mellom måltider og kun melk en gang.  Det fungerte helt klart dårlig.
Når det er sovetid, har vi nå innarbeidet fast rutine; jeg beveger med roligere rundt dem, går ut av kassa, puuuuuster dypt et par ganger, og sier «nattinatt, sove godt» før jeg setter på rolig musikk og fjerner meg fra valpekassa. Jeg prøver å ikke se så mye på dem, men ser jeg på dem er det med myke øyne (lett mysing) og med tydelig sukk eller utpust.
Det fungerer som regel veldig bra 😊

Vi har kjørt noen pausedager med besøk innimellom, så de hele tiden får tid til å hente seg inn og slappe godt av. Det er mange spente familier som venter på valpebebis snart, og alle besøk er korte visitter i våkentiden. Denne uka har de fått treffe både baby, store og små folk, og nye voksne hunder. Vi kan krysse av bjeffing fra fremmede hunder, høner, babygråt og til og med tordenvær! Alt ble møtt med ro og/eller nysgjerrighet. De har fått være flere økter ute i hagen, og fått prøve trapper, gress, skrånet fjell og asfalt.

Det er veldig tydelig for meg at valpene har faser og perioder de går igjennom, og veldig mye kan endre seg bare på et par dager. En av valpene gikk helt uten problem eller nøling ned trappene i starten av forrige uke, mens denne uka var de plutselig ekle. Vi brukte sosial læring på dette, og Caspar satt ved siden av valpen og gikk selv ned et trinn. Så kopierte valpen og mestret med stor stolthet! Masse ros når de klarer selv 😊

Jeg prøver å lage litt lyd når jeg slipper ned nye leker og fôrkuler, og resultatet av dette er at når de hører noe som faller på bakken eller bråker litt, blir de veldig gira og positivt ladet alle sammen. De har fått prøve flere runder med søk på bakken, og mentalleke som slipper ut godbiter var superstas!
De får også prøve seg på tyggebein, men foreløpig klarer de ikke tygge særlig mye så det blir mer lek og tøysing med dem.
Jeg har gitt dem skikkelig gode tyggeruller en gang (rådyrstrimler), og testet bytting med kokt kylling for å se om noen hadde noe forsvar i seg. Alle syntes det var topp med en kyllingbit midt i tyggingen, og de fikk så klart strimlen sin tilbake med en gang kyllingbiten var fortært! Dette handler overhodet ikke om å ta fra, men om å lære dem at det er trygt og positivt at folk kommer bort og sjekker det de har – mot noe enda bedre, så klart!

Karoline var på besøk, og vi testet en ny økt med shaping (tråkke på lokk på eget intitiativ). Det gikk veldig bra for alle unntatt frøkna Karoline skal ha, hun har nemlig litt for dårlig tid og vil alltid heller leke 😉 Jeg har også kjørt første økt med bevisst sosial læring (bruker dette mye som beskrevet over, hvor jeg viser og de hermer etter meg i det daglige).
Jeg testet en og en, med en isboks opp ned mellom oss. Jeg la begge hender på boksen et par ganger, og samtlige kopierte – noen med en pote, andre med begge. Fluttersky var (igjen!) den eneste som ikke kopierte, hun hadde nemlig fått ferten av kyllingen bak ryggen min, og ville bare gå rundt boksen. Utrolig fascinerende å se dem tenke, handle og ikke minst samhandle med meg!

Forrige uke var det mye kjekling og litt voldsomme reaksjoner hos flere, det var tydelig at dette skulle testes ut. Jeg har gått inn og splittet rolig når det ble for voldsomt for et par, og det har fungert supert. Denne uka er alle veldig flinke til å stoppe før det bikker. Så fint å se!

Siden nettene resulterer i en del uhell utenfor doen, har det blitt flere dusjer på gjengen med vask og skyll. Alle synes det er helt greit og flere synes det rett og slett er nydelig. De leker i vannet, blir dusjet over hele kroppen og får vann i fjeset; null stress. Vizslaen kalles ikke borrelåshund for ingenting, så den beste delen av dusjesenasen er å sitte innetullet i et håndkle på et fang og tørke.
Jeg får ikke gjort NOE annet enn dette, men jeg elsker det!

Neste uke: Veterinærbesøk og funksjonsanalyse 😊

Miljøtrening i fokus!

Sjuende uka ble fylt med masse nytt, og småttene tok alt på strak … pote 😉

Valpene vokser i rekordfart, og nå er de overalt! De fyker rundt i stua og på kjøkkenet, kravler, undersøker og vil ha med seg absolutt alt. De ser også litt mer ut som små Vizsler nå, og er som vi sier på Sørlandet; IKKJE TE Å HOLDE UD!
Tirsdag var det veterinærbesøk på Storemyr dyreklinikk, hvor veterinær Birte undersøkte, vaksinerte og chipet. Ikke en lyd fra gullungene, de stod fornøyd og slikket våtfôr fra undersøkelsesbordet. Bilturen i bur gikk kjempefint, litt utålmodig knirking første minuttene, men jeg satte på Isah (som er favoritt-sovemusikken deres) og da var et flere som sovnet og sov i buret helt til det var deres tur til å stå på bordet 🙂
Jeg kjente definitivt på stolthet når den ene etter den andre fikk de varmeste omtalene, alle gutta har begge nøttene på plass, og det var ingenting å utsette på en eneste en! Sosiale, nysgjerrige og tillitsfulle. Ja, og VELDIG håndterbare, sa Birte. Storemyr dyreklinikk ligger vegg i vegg med Hundelykkehuset, og er Fear free sertifisert, akkurat som oss. Trygt og harmonisk for alle dyrene som besøker dem.
Hjemover sov alle fra første stund. Jeg satte inn et stort bur i valpegrinda i helgen, og her sover alle i en haug nesten hver soveøkt. Myke tepper gjør buret til en lun hule, og døra står så klart alltid åpen. Det vil være anledninger i valpens liv hvor den trenger å kunne være i bur (i bil, transport, hos veterinær etc), så dette synes jeg er nyttig at de føler seg komfortable med.

Torsdagen var vi på Hundelykkehuset for å ta min valpefunksjonsanalyse. Selma ble med, og valpene var like rolige og avslappet denne bilturen. Jeg hadde fått tak i en ukjent person for valpene som skulle være figurant på testen, men hadde helt glemt å tenke på hvor kaldt det var for dem på Huset! Testen ble litt hakkete og oppstykket på grunn av dette, for det er jo ikke morsomt å undersøke et nytt sted når du fryser og heller vil sitte på et varmt og lunt fang. Men, sosiale – DET er de!! Og alle overraskelsesmomenter og nye ting var alle nysgjerrige på og håndterte perfekt.

Denne uka har krevd litt mer av våkenøktene, og jeg har hatt fokus på å ha dem utenfor valpegrinda i tospann eller en og en. Personlighetene begynner å vise seg tydeligere, og noen trenger mer tid mens andre trenger å bremse litt (les: noen sitter på toppen av en skråning og vil helst løftes opp, mens andre kaster seg rett utfor uten å tenke hvis du ikke passer godt på). Trikset her, sånn jeg ser det, er å sørge for at alle valpene får så mye selvtillit og mestringsfølelse som mulig. Jeg prøver å være tilgjengelig ved å holde meg i nærheten på nye steder, og rose masse når de forserer hindringer alene eller klarer å gjøre noe de først synes er litt vanskelig. Hvis valpene lærer at når de piper, så blir de løftet eller flyttet dit de vil, kommer de så klart til å fortsette med dette. Det lønner seg, jo!
Trikset er å tilrettelegge for utfordringer som er såpass at de må jobbe litt, men ikke vanskeligere enn at de klarer det selv – med litt rosende oppmuntring, eller ved å selv gjøre det så de ser at det går fint! Dette kalles sosial læring, og er noe jeg har brukt veldig mye med dette kullet fordi jeg er spesielt opptatt av det 🙂
De har vært alene i andre etasje, ute i regn, hørt torden, og gått et par veldig korte turer i lilleskogen utenfor huset vårt. Her er det både skogbunn, bløt mosemyr, eng med høyt gress og fjellkanuser å forsere. Selve runden tar kanskje 5 minutter å gå, men de får bruke den tiden de trenger, og undesøke alt på veien. Første gangen gikk de to og to (og tre), og neste gang alene med meg. Utrolig morsomt og interessant å se forskjellen fra første til andre gang, og det gjelder egentlig det meste. Har valpen fått prøve noe en gang, og mestret, er det liksom NULL stress neste gang!
Dette er et godt bevis på at de er sosialisert og miljøtrent på en positiv måte, og at mengden utfordringer hele tiden er balansert så det ikke blir for mye, men nok til å sove gode økter på 2-3 timer etterpå.

De er nå 2 måneder, og sover fortsatt opp mot 20 timer. Dagen etter en dag med mye nye ting, tilrettelegger jeg for mer rolig aktivitet. Lufterunder i hagen hvor de er kjent, godbitsøk, tyggebein og lek i lekegrinda med søsknene. Dette gjør jeg for at energien og stresset fra dagen før, ikke skal få sette seg. Våkenøktene ligger på 1-1,5 time, rundt måltidene som blir servert 4 ganger om dagen.
Selma har vokst inn i morsrollen på en rørende og formidabel måte, hun ammer fortsatt 2 ganger om natta, og litt på dagen hvis det ikke blir for mange valper på en gang. Hun leker med småttene,gir dem nærhet hvis de trenger det, og har kun et par ganger kremtet til dem hvis de biter henne i puppene for hardt når hun egentlig ikke vil amme. Hun splitter (går imellom) hvis det blir for heftig lek, og er rett og slett bare vidunderlig kjærlig <3 Jeg lærer så mye av å se på henne, og måten hun håndterer valpene sine. Har du hørt at tispa skal sette valpene på plass og `ta dem` for å oppdra dem? -Glem det! Trygge, harmoniske tisper som får tid for seg selv og kan velge kontakt med valpene selv, er som regel aldri hardhendte eller voldsomme med sine små. Valpene har valpelisens, og SKAL få være tøysete, klumsete og litt oppi fjeset. De vet ikke bedre, og de voksne tåler det. Alle hundene valpene har fått møte, er trygge og stabile og snille med valper. Ingen av de små maser eller styrer med de voksne heller, for de er selv trygge og uthvilte når de møter nye hunder. Dette er så viktig når valpene skal flytte til nye familier også! De trenger å være uthvilt for å klare å vise selvkontroll og ta seg tid til å lese hunder de møter, så de kan få brukt språket sitt og gitt alle de vennlige signalene de ønsker. Jeg har også tatt en til test på ferdighetene med sosial læring, og alle leverte prima! Utrolig gøy å se hvor lett de tar denne måten å jobbe på. Neste uke flytter de første mormorungene mine til sine nye hjem, og selv om det er vemodig, er det også fantastisk å kjenne at jeg har valgt perfekte hjem til dem og gleder meg enormt til å få følge dem videre fra sidelinja <3 

Siste uke med hele gjengen før de flytter hjemmefra 😉

Mamma Selma imponerer stort siste fulltallige uke!

Det er helt normalt at valpemor blir litt lei av å ha en hel flokk småtasser hengende etter seg når de nærmer seg 9 uker. Det som ikke er normalt er at hun blir sint, aggressiv eller voldsom med dem, uansett hva oppdrettere sier om dette. Valper har valpelisens og SKAL ha litt slack disse første levemånedene. Voksne, kloke og trygge hunder vil forstå dette og tilpasse seg – også mammaer.
Jeg har hele tiden sørget for at Selma får ta så mange pauser fra valpene som hun ønsker, hun har kunnet komme og gå som hun ville i valpekassa og når valpene herjer rundt i huset, kan hun alltid hoppe opp i sofaer eller stoler hvor valpene ikke kommer til.

Resultatet av dette, kombinert med Selmas veldig trygge og harmoniske vesen, har gjort at hun helt frem til de første valpene flyttet (og fortsatt nå når de nærmer seg 10 uker!) har ammet på nettene og til og med latt dem få en liten påtår på dagtid. Hun leker med dem, viser dem hvor de skal gå når vi er ute i skogen ved huset, og tar enormt godt vare på barna sine <3 Jeg har merket meg at de ikke maser veldig mye på henne heller, hun bruker nydelige dempende avledningsmanøvre hvis de prøver å snike til seg litt melk når hun heller vil leke eller henge med dem.  Vakkert å se på, rett og slett! Uka ble fylt med lek i hagen, introduksjon av mer måltrettet apport (kaste tauleke, rose masse for å bære og komme tilbake med den, og så bytte med godbit eller ny leke), og vi har jobbet videre med selvvalgt sitt eller stå stille for å være litt proaktive i forhold til hopping. Det fungerer supert! Jeg har introdusert "touch" og testet en ny øvelse med sosial læring, som alle mestret utmerket. Våkenøktene ligger på 1-1,5 timer fortsatt, blir de lengre (2-2,5t) bobler det fullstendig over, og de sover kortere!! Veldig interessant for meg å se dette i praksis, siden jeg snakker så mye om det på kurs og konsultasjoner. Jeg prøver å få en balanse mellom nye opplevelser (mestring), trening (mentaltrening og øvelser), og søk/nesearbeid. Et av dagens måltider gis som søk nå, og det roer dem godt ned før soveøkt. Trikset er å huske på at nye opplevelser skal holdes kortere enn turer eller trening i kjent miljø. Et par repetisjoner - pause - og så et par repetisjoner til, pleier å være mer enn nok når jeg introduserer nye øvelser. De klarer ikke konsentrere seg lenge, og for at kunnskapen skal sitte, trenger de korte økter så de ikke "faller av" mentalt hvis det trekker ut. De er veldig flinke til å ikke bite i hendene, vi bruker fortsatt teknikken med flat hånd og ros ved lukket munn eller slikking. På kveldene når jeg tømmer dokassene blir det unektelig litt biting i beina, siden de er gira og litt trøtte på kveldene. Løsningen min er støvler og kasting av never med godbiter mens jeg jobber! Fungerer utmerket. Den åttende uka kan for noen valper være en fryktperiode, så det er en uke eksperter ofte ikke anbefaler at valpene flytter. Av mine valpekjøpere er det kun to som ikke har hund fra før, og det gjør overgangen lettere for de fem som skal inn i en husholdning hvor det er firbente venner. De to valpene som fikk flytte først, Big McIntosh (nå Emil) og Fluttersky (nå Dumle - hun bor hos min kollega Karoline, så henne vil dere møte ofte på Hundelykkehuset!) har begge trivelige, voksne hunder hjemme. Jeg sikret også at begge valpene ikke viste tegn til å være i en vanskelig fase, og begge hadde møtt sin to- og firbente familie mange ganger før de reiste. Overgangen gikk strålende! To valper skulle til henholdsvis Oslo og Sverige, og jeg kjørte dem til Oslo selv. De sov hele veien, og det var så rørende å se de nye familiene møte pelsbarna sine for første gang. Det var latter og tårer, og jeg er så trygg på at de vil få de beste livene, alle sammen. Selma tok avskjedene fint, hun har nå i 9ende uke 3 valper igjen, og storkoser seg med dem. Til helgen reiser Shining Armor (han har ikke fått noe nytt navn ennå), han skal flytte til Oslo og det samme skal Rainbow Dash (fortsatt Dash!). Veldig hyggelig for meg å ha hele tre mormorunger i byen min! Twilight Sparkle tenker jeg å ha på fôr, så hun blir boende hjemme hos oss en stund til. Jeg tror det blir veldig fint for Selma, som er litt ekstra glad i denne lille prinsessen.  Tre av valpene skal gå Knøttekurs hos meg også, det blir SÅ stas 🙂 Det er trist når valpene flytter, men jeg gleder meg enormt til å få følge dem videre i livet! 

Rutiner innarbeides og de siste valpene får nye hjem!

Shining Armor reiste uke 10 og Rainbow Dash uke 11. Twilight Sparkle blir hos oss <3 

Etter intense uker med en hel flokk småtter, var det deilig å være nede i kun 3. Jeg hadde fokus på individuell trening og opplevelser uten søsken og mams så langt det lot seg gjøre, for å forberede valpene og bygge selvtillit. Et åpent bur stod i grinda, og de brukte dette aktivt til soving. Kun et par ganger måtte jeg dele dem når det var tid for soving, fordi en heller ville herje og gire opp de andre. Med litt alenetid på fanget sovnet de alltid fort!

Det er lett å tenke at alt skal dyttes inn disse siste, viktige ukene hvor valpene er som svamper når det kommer til læring og erfaringsbygging. Men, det viktigste vil alltid være trygghet, mestringsfølelse og tid til å fordøye inntrykk. En overdose sosialisering eller miljøtrening vil i verste fall bli flooding i stedet, og med det mener jeg at inntrykkene blir så mange og overveldende at valpen -i stedet for å skape gode referanser og fine erfaringer- vil bli overveldet, stresset og/eller utrygg i stedet. Jeg så også helt klart viktigheten av å opprettholde søvnrutinene, og de dagene det ble for lange våkenøkter med for mange inntrykk, brukte de lengre tid på å roe seg, herjet mer før de sovnet, ble mer voldsomme i leken, brukte mer lyd, og sov lettere (våknet igjen fortere). Veldig lærerikt å se egne teorier i praksis, med alt fra 7 til 1 valp, som jeg nå har i hus.

Vi var på stranda, vi tok en bysleng, besøkte Kjerlingland Hest- og aktivitetsgård, Storemyr Dyreklinikk, Hundelykkehuset, utforsket skogen, øvde på å gå i bånd og la inn små treningsøkter med `touch`, `følge fingeren`, `frivillig ligg`, kontaktlyd, sosial læring og mye søk og mentalleker.
For Selma ble ikke overgangen så stor, selv om en og en valp flyttet ut. Twilight skulle bare være litt til vi fant en familie som kunne ha henne på fôr, men vi ble altfor knyttet til den lille prinsessa, så det ser ut som hun forblir på øya <3 Jeg er veldig imponert over Selma som mor!! Hun var leken, trygg, viste valpene hvordan de skulle forsere fjellknauser, ventet på dem på stien, var rolig og forutsigbar gjennom hele perioden. Valpene fikk til og med en liten melkesup, helt frem til Twilight var 12 uker! Ingen knurring, forsvar, irettesetting eller skremsler. Hun hadde alltid mulighet til å komme seg unna dem, og valgte ofte å henge i valpegrinda - fordi hun selv hadde kontroll på kontakten. En god mor skal ikke behøve å kjefte og rope for å bli hørt, harmoniske, trygge valper maser lite på mammaen sin, de leser hennes signaler og små tegn godt, og samspillet blir dynamisk og harmonisk. Det er skikkelig vakkert å se på! Twilight er nå 13 uker gammel, og går på Knøttekurs sammen med to av sine kullsøsken 🙂 Det er ganske magisk å ha en valpetid med en valp jeg selv har fulgt opp fra dag 1, og jeg kan nå si at treningen med å ikke klappe eller løfte en valp som hopper, har gitt meg en valp som ikke hopper! Alt arbeidet jeg la ned i preventiv bitetrening (flat hånd foran snuta hver gang de prøvde å smake på noens finger eller arm), har gitt meg en valp som omtrent ikke biter. Det er fantastisk deilig! Jeg har så klart enormt mye hjelp i mamma Selma, som avleder, initierer lek, går frem som et godt eksempel og lærer dattera si hvilke regler og rutiner vi har her i huset. Twi er sosial, glad, trygg, lærenem og aktiv, og hun er rå til å både vente og tilby ro og selvvalgt ligg når det skjer masse i huset. Jeg er så fornøyd med familieforøkelsen, og gleder meg veldig til å få følge denne frøkna videre! Har du fått valp, venter du valp eller ønsker du å lære mer om valper og valpetiden?
Da anbefaler jeg deg å sjekke ut min bok `Hundelykke – Når familien får valp`, hvor du får ALT du trenger for en skikkelig harmonisk, herlig og Hundelykkelig valpetid! Gå inn her for å bestille boka, eller kom innom Hundelykkehuset for en hundeprat og signert bok 🙂

Eventyret fortsetter!!