Knøtteblogg, del 6 – En roligere og mer sensitiv periode ligger foran oss

Så var spilloppmakeren vår over 5 måneder, og som oppretter så presist opplyste valpekjøperne om er dette en periode hvor det lønner seg å roe ned mengden nye opplevelser og ikke minst voldsom lek og mas med andre hunder. Dette skal så klart posjoneres også mens valpen er yngre, men disse neste 3-4 månedene er for mange valper en sensitiv periode hvor det helst skal være så forutsigbart og lite stressende som mulig.
Valpens mentale tilstand i denne perioden kan prege hunden resten av livet, og der hvor de foregående månedene har vært fulle av nye opplevelser og miljøtrening og sosialisering, skal den neste fasen være litt som barneskolen; rutiner, mer omgang med kjente hundevenner og forutsigbare dager. Det skjedde et skifte hos Hopi da han bikket 20 uker; plutselig begynte han å be om å jobbe, turene kunne forlenges noe og han gikk selv og la seg når han trengte søvn eller hvile. Det skjer ikke hver gang, og er huset fullt av folk og ståk må han fortsatt følges til en seng eller sofa noen ganger før han roer seg, eller bindes hvis han har bikket litt over.
Vi har begynt rutinemessig å trene ham alene både i bilen og hjemme, sistnevnte sted er vi foreløpig kommet til enten at han har noe å tygge på eller at han er på vei til å sovne. Vi gir likevel alltid beskjed før vi går med hånda på brystet og ”kommer tilbake”, så han vet hva som skal skje.

Treningsøktene har nå blitt noe lengre, vi kan godt bytte ut en kort tur med trening fordi vi jobber variert med ulike øvelser, og har gode pauser mellom de ulike momentene og også godbitsøk for å roe ned. Det står nemlig ikke på arbeidslysten eller iveren til denne karen! Jeg fremelsker konsekvent venstre side, og belønner alltid her for at valpene skal lære seg at dette er den siden de skal gå inn på, sette seg og oppholde seg; også uten å ha fått beskjed om det.
Vi har nå kommet godt i gang med ”gå pent” (fot) instruks i korte økter, og med sitt i utgangsposisjon når jeg stopper. ”Dekk” og ”legge seg” sitter også greit nå både med og uten forstyrrelser i ulike miljø, han er rå på apportering og leverer i hånda HVER gang  Jobber foreløping med sitt, kast og utsending på et par meter og det syns han er kjempegøy. Smeller er en hundesport jeg begynte å trene i fjor, og jeg har så vidt introdusert det for Hopi som allerede markerer tydelig på boksen. Det er første trinn, snart kan vi legge til tomme bokser og jobbe med mindre duftobjekter. Utrolig morsomt å se hvor fokusert en liten pode blir når han får en oppgave som krever nesearbeid! Vi trener også triks, noe jeg får igjen for når vi er ute i byen eller møter folk langs gata, det er lettere å få ham til å snurre eller sitte på en stein langs veien enn å gå pent forbi uten å ville hilse

Siden Hopi helt tydelig er fra brukslinjer og har mye motor, er det ekstra viktig å porsjonere trening og turer så han ikke skrur seg opp og mister viktig og verdifull søvn og hvile, og som i sin tur gjør at han blir mer fokusert og samarbeidsvillig under våkenperiodene og trening. Jeg bruker omvendt lokking til nesten alt på ham, for å vente er kanskje det vanskeligste i verden når du har maur i rompa. Vi trener også MYE på å ikke gjøre noe som helst, både i hjemme-miljø, i hagen og ute på tur. Det har sittet langt inne for ham å bare henge, uten at noe spesielt skal skje og mens verden seiler forbi.
Det aller vanskeligste er å ikke bruke stemmen, for han har et bredt reportoar av ulike bjeff, pipelyder, knirking og grynting. Det er ikke akkurat en ”peaceful one”, nei! Men, han blir stadig bedre, alle fire tobente (og de firbente i huset også, faktisk!) kjører ignorering så langt vi klarer på atferden vi ønsker skal dø ut, og ros og positiv feedback når han legger seg, venter rolig eller bruker en selvvalgt sitt i stedet for bjeffing for å få det han ønsker.

Vår største utfordring er at han fortsatt stjeler som en ravn, både skittentøy som han fornøyd sprer utover plenen foran huset (alltid foran, så naboene får et innblikk i truseutvalget vårt) og ikke minst mat fra benker og bord. Vi belønner alt av avstand, og han BLIR bedre, men det er ikke lett for barna å alltid huske å rydde bort maten med det samme eller dytte tallerkenen langt nok inn på bordet før de går for å hente noe i kjøleskapet. Resultatet er at han er bundet noen meter fra oss når vi spiser så lenge jeg ikke kan ha fullt oppsyn med ham og belønne at han sitter eller ligger på sengen sin uten bånd, og med et tyggebein og ros/belønning underveis er ikke dette problematisk.
Det som ER vanskelig med hunder som har skjønt at de kan forsyne seg selv av vår mat, eller som har opplevd friheten ved å ta seg ei runde i nabolaget på egenhånd, er at handlingen i seg selv gir så stor belønningseffekt at alt som kommer etterpå blekner litt i forhånd.Det betyr at det så klart ikke nytter å kjefte eller straffe en hund som allerede har spist laksefilèten du hadde gledet deg til etter en lang dag på jobb (selv om det er vanvittig vanskelig å ikke blir sur og sint!), eller en som har vært ute på vift og glad og fornøyd kommer ruslende tilbake lenge etter at du har ropt deg redd og hes. Trikset er å hindre at det skjer igjen, parallelt med at du trener innkalling (i tilfellet med de som stikker av), binder hunden ute eller gjerder inne tomta di, og for oss som har en selvbetjent mattyv; vi må holde benkene frie for mat så lenge hunden er løs i huset. Vår jobb er å sørge for at de lykkes!
Jeg bruker oppmerksomhetslyden min (kysselyd) FØR han hopper (hvis han bare ser på benken), sier “hit” eller “sitt” (gir ham et alternativ til det han hadde tenkt å gjøre) og roser og belønner når han gjør det jeg ber om. Det skal ALLTID lønne seg å gjøre som jeg sier, det må være verdt det for hunden å ikke ta skiva med leverpostei. Vi har også god hjelp i å ”følge fingeren”, for på den måten kan vi styre ham unna det meste bare ved å føre fingeren vår bort fra det vi ønsker at han ikke skal ta eller røre.
Det er fantastisk å se hvor trygg og tydelig Hopi er i språket sitt, fortsatt har jeg til gode å oppleve at noe har gjort ham usikker eller sett ham skvette til av lyder eller opplevelser. Han er sosial og lykkelig over både å møte hunder og få leke med dem, men han leser alle godt og er det en voksen hund som så mye som brummer eller løfter det minste på leppa, sklir han rett over på ryggen med logrende hale eller avleder med valpete hopp eller lekestilling; alt etter hva den voksne ønsker og krever av ham. Jeg har stor tro på at han blir en prima hundeterapihund som sin storesøster!Ukentlig er han med meg på jobb og da øver vi på å stå på bordet og bli undersøkt, gå på vekta, og på å henge i resepsjonen med meg (det går med endel godbiter på denne treningen, det er den ultimate utfordring å sitte eller stå rolig bak disken mens det er folk og dyr på den andre siden!). Vi klipper ukentlig, min datter Alba fôrer med godbiter og jeg klipper. Det går kjempefint  Det trengs ikke for klørne sin del, men det er god trening for minsten. Jeg klippet for langt sist og det blødde skikkelig, men Hopi spiste godbiter like blid og da var det bare å late som ingenting, dytte tåa ned å litt potetmel og klippe videre. Minst mulig styr rundt det så går det som regel veldig bra! Jeg bruker også mye tid på å massere føttene hans når vi koser på sofaen, jeg sjekker da ørene, ser på tennene og alt sammen gjør jeg som en del av koseøkten for at det skal bli positive assosiasjoner til dette med en gang.

Langline er et kjærkomment hjelpemiddel når vi går steder hvor det er andre mennesker eller hunder, så har jeg kontroll og kan stoppe ham dersom han ikke kommer på innkalling fordi noe mer spennende er innenfor rekkevidde. De neste månedene blir det enda mer fokus på alenetrening, videreutvikle praktiske lydighetsøvelser, turer med og uten Mischa, lek med hundevenner og hyggelige korte møter med nye hunder.
Han vokser så fort og denne perioden er så kort, men det er ikke en kjedelig dag med denne langbente røveren med flaggermusørene
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *