Knøtteblogg, del 4 – Lillemann er 12 uker!

Jeg spøker med at jeg er i barselperm og valpetåke, men det er jammen sånn det føles. Feriedagene mine roterer stort sett rundt når Hopi skal sove, hvor lenge, når det er tid for mat, hva vi skal gjøre av miljøtrening og sosialisering under våkentiden hans.. Og før jeg vet ordet av det er det kveld igjen, og knøttet skal legges seg for natta. Vi har klart å holde ham opp imot 18 timer med søvn i døgnet, og resultatet er at han har minimalt med kveldsraptuser, biter veldig lite på annet enn sine egne leker (og et stolbein i ny og ne når han er overtrøtt eller kjeder seg) og har blitt god til å finne roen og søvnen selv. Han sover nå både ute på terrassen og inne på sofaer og i hundesenger uten at vi trenger å sitte ved siden av ham hele tiden, han sover også godt i bilen sammen med Mischa og SOV ok på nettene første halvannen uke… Til jeg skjønte at jeg hadde gått i fella jeg står så fromt å predikerer for alle mine kursdeltakere at de bør prøve å unngå. Som jeg skrev sist lot vi ham komme inn i sengen til oss på morgenen, noe i alle fall jeg og Hopi syns var veldig koselig (min mann syns vel det var mest praktisk, for da sov valpen noe lengre). Det var faktisk SÅ koselig for Hopi at han bestemte seg for at morgensovingen i vår seng burde starte ca halv tre på natta. Vi var så klart ikke enige og tenkte vi skulle la ham pipe/bjeffe seg ferdig (normalt tok jo det bare noen få minutter), men det skulle vise seg at den lille karen var veldig mye mer standhaftig enn først antatt. Resultatet ble at jeg måtte legge meg ut på stua igjen et par netter (utenfor synsfeltet hans men så han kunne høre meg) før vi kunne trene videre på å la ham sove hele natten ”alene” sammen med Mischa. Det tok over en uke før han sluttet å spurte bort til soveromsdøra vår etter tissingen på plenen å morrakvisten. Så til dere andre; gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør!
Siden planen er å bruke Hopi som terapihund når jeg jobber med hunder på konsultasjoner og kurs, er det enda viktigere enn normalt at han treffer så mange (trygge) hunder som overhodet mulig nå før han blir 16 uker. Vi har møtt venners hunder, nabohunder og avtalt treff så og si hver dag siste halvannen uke, og tre ganger har vi vært i byen for å slå sammen sosialisering og miljøtrening. Etter en god soveøkt kjører vi ned til sentrum av Lillesand, som er full av sommerturister og hundene deres, tar en kort båndtreningsøkt bort en gate til nærmeste park, setter oss på en benk og søker litt etter godbiter i gresset for å stresse ned, og så titter vi på folk og hilser på trivelige hunder som syns det er greit å være rundt valper. Korte møter med så mange ulike raser som mulig, og vi har rukket mange! Han er utrolig god til å lese andre hunder, og tilpasser intensiteten sin etter hvordan de møter ham, noe ikke alle valper mestrer i så ung alder. Resultatet er at de fleste syns det er helt ok å la ham hilse og snuse, siden han gjør det på en høflig måte  Jeg sørger også for å avslutte hilsing eller lek i god tid før de blir lei, eller han blir for gira. På den måten vil han også lære å avslutte før det bikker over. Etter en halvtimes tid i sentrum er Hopi som regel sliten, han viser det med å vimse mer, pipe litt eller bjeffe, og da tusler vi tilbake til bilen hvor han sovner momentant. Jeg gjør det til en regel at dersom vi drar tilbake til samme sted kan vi være litt lengre, drar vi til et ukjent sted må vi korte ned på tiden vi er der. Dette er samme prinsippet som når vi trener; nytt moment må innlæres skikkelig, før vi kan gå videre til neste vanskelighetsgrad, og skal et kjent moment trenes på nytt sted eller med nye forstyrrelser, må vi ofte gå litt tilbake så vi sørger for mestring. Jeg har siden Hopi kom i hus belønnet ham for å sitt og vente når jeg lager mat, rydder i hagen, henter egg inne i hønsegården etc. Sitter han får han et ”bra!” og en godbit eller kos. Så la jeg på håndtegnet mitt for sitt, og nå sier jeg sitt samtidig som jeg viser håndtegnet. Han forstår nå ordet og setter seg også kun på verbal instruks, men er vi på nytt sted bruker jeg håndtegn sammen med ordet. Ett skritt tilbake for å sørge for mestring  Håndtegn og kroppsspråk skjønner og lærer hunder dobbelt så raskt som ordene vi sier, derfor legger jeg på håndtegn på så mange instrukser jeg kan og begynner alltid med dette. Jeg har begynt å venne ham til at jeg kommer og går, både når han sover/slapper av og når han er våken. Jeg bruker alltid håndtegnet mitt for ”kommer tilbake” (hånd på brystet), selv når jeg bare skal raskt inn på badet eller vaskerommet for å hente noe. At jeg går, skal være forutsigbart, og bety at jeg alltid kommer tilbake. Vi har så klart vært på noen båtturer, siden han bor på en øy og båtliv hører med hos oss. Dette tar han med stor ro, og han har også testet svømmekunnskapene sine både i ferskvann og i sjøen. Vi har hatt gravemaskiner på tomta siste uka, og både de og gressklipper og støvsuger er null stress for denne karen. Merker at oppdretter har gjort en god jobb med å gjøre dem lydsterke! Vi trener fortsatt ikke mye på lydighet eller konkrete ”dressurøvelser”, alt han lærer er instukser som naturlig trengs i hverdagen og som han selv tilbyr. På den måten han vi trene masse uten at han blir sliten eller lei, og hverdagslydigheten kommer gradvis ”av seg selv”. Det eneste jeg setter av treningstid til, er korte sekvenser med apport (men også her på hans initiativ og med lek og belønning), og båndtrening. Når vi ikke trener kontakt i bånd (fremelsker allerede nå venstresiden, noe som resulterer i at når jeg smatter på ham FØR båndet blir stramt, melder han allerede som oftest inn på denne siden) er han enten løs eller i langline, og ”følge fingeren” når jeg vil at han skal endre retning. Dette bruker vi også innomhus hvis jeg trenger at han går bort fra bordet, ned fra sofaen eller unna gardinene (som er spennende å leke med). Fordi det lønner seg for ham å sitte mens jeg lager mat (da får han ros og godbit), gjør han nettopp det og jeg slipper en valp i beina på kjøkkenet. Han er på god vei til å sitte på avstand mens vi spiser, hver gang han går unna bordet roser jeg og kaster en godbit til ham. Så shaper jeg inn stadig større avstand til jeg har ham der jeg vil, i passe avstand fra oss og fristende mat som drysser ned ved barnas stoler. Begge hundene får lov til å spise det som har falt ned etter at måltidet er over, så det er jo belønning i seg selv. Men mest av alt nyter han å være valp, leker med Mischa og oss, utforsker hagen og skogen ved siden av, løper etter katten (som aller helst vil kose med ham!) og sover masse  Vi er så fornøyde med familietilskuddet!
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *