Knøtteblogg, del 2 – Før valpen hentes hjem

Det har vært mye venting i denne prosessen, og mye av ventingen har vært nærmest nervepirrende.
Først ventet jeg på beskjed om jeg fikk valp fra Thea som jeg håpet på, så ventet jeg på beskjed om fordelig av kjønn og hvorvidt det ble hannhund eller tispe på meg, så har det vært en laaang ventetid mens oppdretter har vurdert de små håpefulle og prøvd etter beste evne å matche riktig valp med riktig familie. Og en uke før henting fikk vi beskjeden; han vi falt for allerede på første bildet oppdretter la ut på siden sin, han som har vist at han er trygg, nyskjerrig, tillitsfull, selvstendig og akkurat passe fredsmeklende i valpekassa, han med det Lyseblå halsbåndet; det er vår Hopi.
Det er fortsatt litt venting igjen, men heldigvis er det bare få dager til Hopi og broren hans Samson skal ut og reise for første gang og fly to flighter før de er fremme i nye hjem på Sørlandet.
Ute på øya forbereder vi oss, og det er disse forberedelsene jeg tenkte å dele med dere i denne posten. Det første jeg gjorde var å kjøpe Adaptil spray. Det er en feromonbasert spray som kan brukes på sengen hans, i reiseburet og i huset vårt i forkant for å roe gamlemor Mischa som skjønner veldig godt at noe er på gang.
En lekekasse står klar med ulike leker, det er myke, harde, i gummi og tvinnet tau. Jeg vet ikke ennå hva han foretrekker, så jeg vil ha et utvalg så vi alltid har noe å gjøre en byttehandel med dersom han skulle finne noe i huset han vil smake på som vi ikke ønsker at skal bli ødelagt av skarpe valpetenner. Valper er som små barn lette å avlede, og leker og tyggebein bør være tilgjengelig alltid den første tiden. Når han velger sine favoritter, pleier jeg å gjemme noen av de andre lekene (akkurat som jeg gjorde med barna da de var små!), og blir han lei av de han har fremme, kan jeg bytte dem ut med de jeg har tatt bort så det stadig blir noe nytt og spennende å leke med.
Jeg har kjøpt inn en myk og lun seng, med gode kanter så han kan krype nedi. Det blir stor overgang å skulle sove i egen seng uten søsknene, og det er ikke gitt seg at Mischa ønsker selskap i sin seng (eller ved siden av seg overhodet) før de har blitt litt kjent. Jeg kommer så klart til å sove sammen med ham de første nettene, det bør være en gradvis tilvenning som med alt annet han skal lære seg. Så snart Mischa skjønner at han har kommet for å bli regner jeg med hun tar ansvar også på nattestid. Våre hunder får være både i senger og sofaer, hunder liker å ligge opp fra gulvet og de setter pris på å variere sovested ila dagen. Legger valpen seg i sofaen sammen med oss må han lære at her vil det bli bevegelse fra vår side selv om han sover eller prøve å sove. Legger han seg derimot i sin egen seng skal han være helt i fred. Ingen får gå bort til mine hunder når de sover i egne senger, og vil noen ha kontakt med dem skal de kalle på dem så de selv oppsøker kontakt. Det er viktig siden mat- og liggeplass er noe hunder fra naturens side både kan og bør forsvare. Vi lærer hundene våre at de kan stole på at vi ikke tar fra dem mat, og at de får ligge uforstyrret i sengen sin.
Det neste vi har gjort klart er å valpesikre huset. Med det mener jeg at det er VÅRT ansvar at Hopi ikke skader seg på noe i huset, at han ikke får i seg giftige potteplanter, svelger små legoklosser eller liknende, samtidig som det er vårt ansvar å fjerne ting vi er redd for eller veldig glad i. Det er helt naturlig for en valp å smake på verden, og skal det smakes må det ofte også tygges 🙂
Jeg er veldig glad i bøkene mine, så disse vil noen uker fremover stå veldig høyt i hyllene, og vinduskarmene ryddes for vaser av glass og kaktuser som kan stikke en liten nyskjerrig snute. Som regel går det fort å lære valpen hva han faktisk kan smake på og leke med, herav byttehandel med alltid tilgjengelige leker og tyggebein!
Vi kommer også til å sette opp en babygrind opp til andre etasje, der barna har sin base. På den måten kan mine utallige planter stå trygt der den første tiden, barna trenger ikke være så påpasselige med alle de små nipsetingene sine på gulvet, og både Charlie (katten vår) og Mischa kan trekke seg tilbake der når de trenger en valpepause. Jeg vil også gjøre det jeg kan for å hindre HD/AD hvis jeg kan, og å fly opp og ned trapper er ikke særlig preventivt i så måte.
Vi har hatt flere samtaler hele familien om hva vi kan forvente når Hopi kommer, og hva vi kan gjøre for å hjelpe ham å falle til ro hos oss på best mulig måte.
Valper skal sove opp til 18-20 timer i døgnet, noe som gjør at barna våre på 6 og 9 må forstå viktigheten av å ikke vekke eller forstyrre Hopi når han sover eller hviler. Dette er for at han ikke skal bli overtrøtt og ustyrlig, og utsovet vil han også lære nye ting lettere og bedre, samt bearbeide alle de nye inntrykkene på en mye mer konstruktiv måte. En uthvilt hjerne og kropp fungerer best på alle måter!
Vi har snakket om at hendene våre er KUN til kos og rolig håndtering, aldri til lek. Det har vi tau og tyggeleker til. Vi leker også ned, det vil si at lekene trekkes langs bakken, godbitene kastes på bakken, og når vi belønner gjør vi det nedenfra (vi vifter ikke godbiten over hodet på Hopi, vi holder hånden under snuta hans, som vi gir mat til en hest). Dette for å hjelpe ham så han ikke trenger å hoppe og sprette så mye, noe som fort blir en uvane veldig få setter pris på. Det minsker også sjansen for at valpen dytter barna overende eller skraper dem opp med klør eller valpetenner.
Vi har gått igjennom håndtegn for sitt, vent, legge seg og snakket om hvordan vi lærer ham å følge fingeren vår. På den måten trenger vi ikke mase og styre så mye, men kan guide ham på en forståelig og forutsigbar måte unna ting eller bort til ting avhengig av hva vi trenger.
Hopi snakker ikke verken norsk eller menneske ennå, og han trenger tid til å lære seg dette!
Men et språk snakker han godt, og det er kjærlighet. Det viktigste vi kan gi ham den første tiden er forutsigbarhet, trygge rutiner, nok søvn og MASSE kos og oppmuntring når han mestrer og gjør det vi ønsker. Vi skal være detektiver etter ting å belønne!!
Jeg lærer også barna de dempende signalene, og selv om de har hatt hund hele livet kjenner ikke Hopi oss sånn som Mischa gjør, så da blir det ekstra viktig at vi viser ham at vi forstår hva han sier, hva han ønsker og hva han trenger.
Oppdretter har lært valpene å komme på fløyte når de får mat, og dette er første del av innlæringen av den absolutte (hjernevaskede) innkallingen. Nå trenger jeg bare å bytte fløytelyden ut med mitt plystresignal, så er vi godt i gang 🙂
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *