Knøtteblogg, del 1 – Valg av rase og oppdretter

Da var jeg i gang, og første post i valpebloggen dreier seg om tiden FØR knøttet kommer i hus. Det er mange grunner til at man ønsker seg hund; en treningskompis, noen å gå i skogen med, en å ha med på jakt, du vil drive med hundesport, barna har mast lenge nok, naboen har en veldig fin dachs, hunden du har fra før begynner å bli gammel eller du har mistet en kjær venn og trenger tassing i stua igjen.
For oss handlet det om det nest siste. Mischa har blitt 9 år og selv om hun er i fin form og forhåpentligvis har hun flere gode år igjen, merker vi forkalkningene i ryggen på vinteren, at hun ikke er like gira på tur etter klokka åtte (da har hun lagt seg for kvelden), og jeg som har hatt henne som nærmeste kollega i Hundelykke alle disse årene måtte i høst pensjonere henne fra flere kurs fordi jeg merket at hun ikke hadde noe glede av det lengre.
Vi har snakket og tenkt, og det er mange raser vi kunne hatt, men endte med at vi ikke var ferdige med Vizslaen helt ennå og dermed begynte jakten på et kull. For rasen er liten, så det var ikke bare lett! Jeg har sittet som leder av UVN (Ungarsk Vizsla i Norge) tidligere, og gjennom styret ble jeg kjent med de fleste av de norske oppdretterne.
Jeg kjenner også til de fleste av avlsdyrene, og da Thea skulle parres var det lett å ønske seg valp fra henne, for hun er en av mine favoritter 🙂
Jeg kunne holdt et helt foredrag om rasevalg (og i flere år gjorde jeg nettopp det!), men det jeg kan si er at det er veldig viktig å tenke seg godt om før man velger. Det finnes så utrolig mange raser, vi har brukt tusenvis av år på å avle frem ulike egenskaper i hundene våre, og det er viktig å sette seg godt inn i bruksområdet til den rasen du velger så du slipper å bli overrasket over at Border collien din gjeter, eller at Dobermannen din vokter.
Alle egenskaper kan fremelskes eller dempes ned på en fornuftig måte, men tenk over hva du skal bruke hunden til før du hopper på den rasen naboen har fordi den har så flott pels.
For meg var det greit fordi jeg kjenner rasen jeg har fra før godt, og den dekker alle mine behov: Lettlært, førernær, sosial og god med andre hunder og dyr (dette er egenskaper jeg trenger når jeg skal utdanne en ny kollega!), de er også glade i folk, har liten til ingen intimsone (kalles bollelåshunden, og det er ikke uten grunn) noe som er veldig praktisk for oss som har barn og mye folk inn og ut av huset. Vizslaen har jaktinstikt, men går sjelden langt fra eier, og det er greit når vi bor i skogen. Jeg er heller ikke glad i pelsstell (bare på katter!) så den korte pelsen er et pluss.
Min oppretter bor helt i Kirkenes, og er selv ivrig jeger (klikkertrener jakthundene sine, det liker jeg!), og vi hadde en lang prat i forkant siden jeg ikke kommer til å jakte med min neste hund heller, men la den få bruke apporterings- og arbeidslysten sin på spor, apporttrening med dummy, feltsøk og en hel haug annet siden planen er å utdanne en ny “hundeterapihund” som kan følge i Mischas fotspor.
Jeg likte hannen de hadde valgt, en flott herremann fra Finland. Mischas far er også finsk, så det føltes litt symbolsk.
Ventetiden ble ekstra lang siden løpetiden ikke kom i oktober som forventet, men i stedet i februar. Med det ble det sommervalper, noe som i grunn passet enda bedre!
21 april kom 7 gutter og 1 jente til verden, og siden jeg ikke hadde noen sterke meninger om kjønn sa det seg selv da de ble født; nestemann blir en guttevalp 🙂
For meg betyr ikke kjønn noe, jeg har hatt både hanner og tisper opp igjennom årene, og det er fordeler og ulemper med begge deler. Det bor mye tisper i mitt nabolag på Justøya, derfor tenkte vi tispe, men Mischas forgjenger var en stor RR hann som gjorde en fantastisk jobb med hunder på konsultasjoner. Han var galant med damene, og kul med gutta.
Det viktigste for meg er mentalitet, så helse, og til sist eksteriør. Siden kullet kommer fra Kirkenes, har jeg ikke mulighet til å besøke dem og observere atferd underveis. For dere som har sjans til det anbefaler jeg flere besøk i valpekassa! Det er utrolig lærerikt å se på “valpe-TV”, og det gir dere et inntrykk av de forskjellige personlighetene samtidig som dere blir litt kjent med oppdretter og tispa. Hvordan hun håndterer valpene har mye å si for pregningen av dem, tispa skal ikke være hard eller streng med valpene, de går fortsatt på valpelisens en GOD stund til! Hun bør ikke være nervøs overfor besøk, tillate at dere koser og klapper på de små og ta kontakt med dere. Vær også oppmerksomme på hvordan valpene har det hos oppdretter; får de oppleve nye ting? Gå på ulike underlag, beriket miljø med gjenstander og leker? Treffe mange forskjellige folk, dyr og andre hunder?
Tiden i valpekassa er uhyre verdifull og viktig, føler du at du er på intervju hos oppdretter har du valgt riktig! Sørg også for at dere har forberedt dere godt til besøkene, skriv ned spørsmål dere måtte ha (dette forsvinner fort når dere sitter i kassa med alle de små nurkene kravlende rundt!) og prøv å bli så godt kjent med foreldredyrene som mulig, og spør masse om hva oppdretter observerer av valpenes ulike personligheter.
For meg som sitter helt i andre enden av landet har det gått i små filmsnutter, bilder og rapporter fra oppdretter, som jeg heldigvis kjenner og stoler veldig på.
Det gjør denne prosessen noe lettere for meg enn for dere som skal forholde dere til folk dere ikke har noen relasjon til fra før. Husk: Ingen spørsmål er for dumme eller for masete. De fleste oppdrettere vil ta det som et godt tegn at dere er nøye og interessert!

Jeg er også så heldig at min venninne og kollega har Mischas halvbror fra før, og vi henter om to uker i dag hjem hvert vårt lille knøtt 🙂 Neste uke skal jeg skrive litt om hvordan jeg klargjør huset og barna før valpens ankomst. Navnet har vi klart allerede, han skal hete Hopi <3
Etter Hopi indianerne, som kalles “The peaceful ones”.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *