Knøtteblogg blir Pubertetsblogg!

Den 21 april kom vi hjem fra nesten en måned på reise (etter 28 år fikk jeg endelig komme hjem til Japan), og Hopi -som hadde bodd hos min svigerfar og bonus-svigermor- fylte et år! Tiden har gått fort, synes jeg, men det er samtidig veldig lenge siden Hopi kunne sove på fanget med hele kroppen…
Nå er det kun hodet som får plass En del ting falt -som nevnt i forrige blogginnlegg- på plass rundt jul og åtte mnd alder, men selv om Hopis rutiner og miljø var tilrettelagt for både lavt stress og velfungerende mengder aktivitet og hvile, virket det som det fortsatt boblet og kriblet i kroppen hans, og ikke på en god måte.
Jeg er så heldig å jobbe på dyreklinikk, og veterinærkollegaene mine ble konferert og det samme ble andre atferdskonsulenter og hundetrenere jeg stoler på, for atferden hans var utvilsomt avvikende fra normalen. Hopi har kurtisert (og da mener jeg sånn som skikkelige hormonelle unge hanner gjør!) tisper med løpetid siden han var 3 mnd gammel, han har veldig lav terskel for jokking og kan gjøre dette uten å være stresset eller opphisset, han tilfredsstiller seg selv (ikke hans mest sjarmerende trekk, må jeg få si), gnager på føttene sine og piper og kaver uten at det har vært noe spesielt som har skjedd eller at han er sliten eller overstimulert.
Sammen med dyktige kollegaer og etter en lang prosess med for og imot argumenter, bestemte vi oss for å prøve kjemisk kastrering. Etter en topp rett etter med forverring av symptomene, ble han markant bedre! Han sovnet lettere av seg selv, sluttet med jokking og andre unevneligheter, tyggingen og pipingen stoppet og han ble mye mer fokusert under trening og ellers. Det var også helt klart at når virkningen av implantatet gikk ut kom symptomene gradvis tilbake, og da synes jeg skikkelig synd på ham.
Han ble igjen urolig, oppkavet, jokket og stresset, og etter ny runde med debatt blandt de jeg anser å ha mest kunnskap på feltet både i inn- og utland, bestemte vi oss for å kastrere lillemann, og jeg har ikke angret. Han er den samme trygge, tillitsfulle, språksterke og selvsikre hannhunden han alltid har vært, og dett er også den viktigste grunnen til at jeg sa ja til kastrering.Kastrering er overhodet ikke en quick fix hvis hunden din er stresset eller masete, hvis den jokker når den er overtrøtt eller blir gira hvis det er løpetid i nærheten, det er HELT normalt. Da er det viktig å jobbe med årsaken først, tilrettelegge og tilpasse så det blir så greit å være hannhund i et miljø med mye tisper i nabohus og nærliggende områder. De aller fleste takler dette helt fint. Men, som jeg har beskrevet i tidligere blogginnlegg, det er alltid et par unntak som bekrefter regelen. Hopi er et av dem.
Hvis det kommer inn eiere til oss på klinikken som ønsker kastrering, henviser veterinærene til meg så vi kan ta en samtale først for å kartlegge hundens mentalitet, hvordan de trener og hvor mye søvn og aktivitet den får, treningsmetoder og atferd generelt.
En engstelig hund, en usikker eller utaggerende hund, en hund som er dårlig sosialisert eller en godt voksen hann som stadig blir buset på av andre hanner (eller som selv er bråkete med andre!) er ikke en hund jeg vil anbefale kastrering til. Det er ingen tvil om at Hopi nå lukter annerledes og at det krever sin mann (i selvsikkerhet og trygghet) å være balleløs, og usikre hunder vil dermed stå i fare for å måtte forsvare seg eller hevde seg mer når de ikke har testosteron i kroppen som før.

Hopi skal følge i Mischas fotspor, hans jobb vil bli å være en demohund på kurs og en trygg hund for de jeg jobber med på konsultasjoner; han trenger et tydelig hundespråk, god selvtillit og en ro som smitter over på de mer usikre og engstelige. Dette vet jeg han har, og etter at ballene forsvant har disse sidene hans bare kommet bedre frem. Det er, for oss, som å ha gått fra en vilter valp rett til en rolig voksen hund, uten at det har hatt noen innvirkning på arbeidslysten eller iveren når vi trener eller går på oppdagelsesturer i skogen. Det skal foreligge medisinsk grunn for å kastrere i Norge, og det er viktig å snakke med både veterinær og en oppdatert atferdskonsulent for å kunne ta en veloverveid avgjørelse om noe så viktig! Det faktum at alle hunder er ulike både i utseende, personlighet og temperament er noe av det som gjør jobben min så fantastisk spennende.

Hver gang en ny gruppe kommer på kurs, uavhengig om det er flere av samme rase eller til og med fra samme kull, så vil det være like mange individer der som det er hunder. Noen hunder, særlig de mindre rasene, vil være temmelig pubertale allerede rundt 12 mnd, en del av de større rasene har ofte noen rolige måneder fra et år og til 14-15 mnd. Men, det varierer, og alt er normalt (som de sier på helsestasjonen).

Hopi har en veldig fin og rolig tid nå, han sover godt og mye, han nyter våren med hopp og sprett på tur og har fått en skikkelig fin bestis på nabogården, fox terrriervalpen Lucas. Begge hundene er med meg når jeg holder kurs, da inne på sitt eget rom i Hundelykke lokalet, og der ligger Hopi og sover mens andre hunder trener og leker rett utenfor døra. Forrige uke fikk han for første gang prøve seg som figurant på kurs (han har vært figurant på konsultasjoner allerede, og det gikk strålende!) og selv om jeg var spent på hvordan han skulle håndtere en gruppe unge voksne og klare å fokusere på meg og godbitene, hadde jeg ingen grunn til å tvile på denne karen! Jeg brukte arbeidslysten hans for alt den er verdt, hadde så klart VELDIG gode godbiter og holdt nødvendig avstand for å hjelpe ham å lykkes, men han viste tydelig at dette har han anlegg for Stødig og forbausende avslappet under øvelsene, jeg er skikkelig stolt!

Vi går nå lengre turer noen ganger i uka, vi trener ID spor og apport, noe han setter stor pris på og med stadig større presisjon. Vannapport jobber vi fortsatt med, for han er ikke heeelt sikker på om han har lyst til å gå lengre ut enn han kan stå… Han sover og hviler godt, tygger kun på egne ting og har sluttet å stjele, hopper nå bare helt unntaksvis på folk og da på de han er aller mest glad i, innkallingen sitter godt og han kan tusle rundt på tomta uten at den er fullstendig innegjerdet. Veldig fornøyd!Merker at han er unggutt på at når andre hunder nå bjeffer henger han seg lett på, og i skumring kan ting plutselig være litt skumle og da er det også best å bjeffe skikkelig for å skremme bort en plastpose som har blåst inn i hagen vår eller et nyinnkjøpt plommetre som ikke stod der i går. Hva gjør jeg? Ingenting! Jeg går selv bort og sjekker det han reagerer på, snakker vennlig til ham når han kommer etter, og så snart han har snust på det avkreftet at det er noe ekkelt, rister han seg og er ferdig.
Dette er viktig; ingen feedback i form av kjeft, tilsnakk eller irritasjon når hunden din plutselig knurrer eller bjeffer på folk, andre hunder eller gjenstander.
Finn ut hva og hvorfor i de tilfellene den kanskje knurrer eller bjeffer fordi noen kommer for nær når den spiser eller gjør noe hunden synes er ubehagelig (bøyer seg over, løfter, kommer brått på etc), og fjern i disse tilfellene hunden fra situasjonen. Bjeffer den -som i Hopis eksempel- på folk eller ting rett og slett fordi den er i den såkalte spøkelselsalderen og ting er litt ekstra ekkelt akkurat nå, prøv å gå bort selv og vis at det er ok. Snakk vennlig og ros når den tør, vil den ikke er det også greit!
Det er viktig at hunden selv styrer dette og ikke føler seg presset, mestringsfølelsen kommer med at den selv velger å gå bort, eller når den selv kan styre at den ikke ønsker å hilse på naboen med den dype stemmen som alltid skal klappe hardt på hodet.
Får hunden selv velge og har mulighet til å velge bort når den ønsker eller trenger dette, vil det være mye mindre sannsynlig at den går i forsvar eller blir utrygg. Les hunden din, og respekter hundens valg Det blir flere Pubertetsblogginnlegg, puberteten er så vidt i gang og lillemann har fortsatt mye å lære, og det har jeg også! Ser frem til en sommer hvor vi skal bli enda bedre kjent og utvikle samarbeidet vårt så vi blir et like godt team som Mischa og jeg er

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *